I desember vedtok kirkeledelsen i Svenska kyrkan en «Färdplan för klimatet» med mål om at kirken skal være klimanøytral senest i 2030. Utslippene skal så langt ned mot null som mulig, og kirken skal kompensere resten gjennom karbonkvoter fra Fair Trade. I planen er de første etappemålene for 2022 satt, og kirkeledelsen setter av 25 millioner svenske kroner i året de neste tre årene for nå målene.

Per Rosenberg var saksbehandler for planen, og tviler ikke på at Svenska kyrkan klarer å bli klimanøytral innen ti år.

– Det har vi sagt, og det tror jeg er fullt mulig, sier Rosenberg.

I Norge ønsker biskop Atle Sommerfeldt at norske biskoper lager et klimabrev lignende det svenske.

Biskoper i front

Før veikartet for klimaet ble vedtatt ga biskopene i Svenska kyrkan ut et bispebrev om klimaet. Der oppfordrer de menigheter, bispedømmer og nasjonalt nivå i kirken til å lage handlingsplaner for å bli klimanøytrale så fort som mulig, med 2030 som endemål.

– Dette er en selvfølgelig del av vår tro og teologi. Med dette veikartet blir arbeidet enda mer konkret og kraftfullt, sa erkebiskop Antje Jackelén i en pressemelding i desember da klimaplanen var vedtatt.

Også biskopene i danske Folkekirken sa i januar at Folkekirken skal redusere sine CO2-utslipp med 70 prosent innen 2030.

Her er noe av det Svenska kyrkan har satt seg fore å oppnå dette tiåret:

• Bygg: Innen 2022 skal energibruken i bygg være redusert med ti prosent fra 2017-nivå. Fyringsolje og fossil naturgass skal være utfaset. Alle enheter skal velge fornybar strøm eller fjernvarme der det er mulig. Klimapåvirkningen fra energibruk i bygg skal halveres sammenlignet med 2017, eller tidligere om disse kravene er oppfylt fra før.

• Produsere strøm: Innen 2022 skal Svenska kyrkan ha konkrete forslag på bordet for å øke produksjonen av fornybar elektrisitet. Dette skal samkjøres med myndighetenes støtteordninger og rammeavtaler. Svenska kyrkan skal ha én nasjonal eller flere regionale avtaler for strøm fra solenergi. Den skal i tillegg ha to til tre større prosjekter på gang for fornybar strømproduksjon.

• Transport: Innen 2022 skal en større andel av menigheter og prestestanden benytte digitale møter og ha gjennomført kurs i digitale møter. 20 prosent av menigheter og prester skal ha ladestasjoner for elbil. Minst 40 prosent av kirkens biler skal være fossilfrie. Minst 60 prosent av enhetene i kirken skal ha interne reisepolicyer for å reise mest mulig fossilfritt. Tips til hvordan kor, konfirmanter og menigheter kan reise uten fly skal publiseres på en egen bærekraftsportal. Kirken skal ha på plass et strukturert arbeid for å fase ut maskiner og utstyr som drives fossilt. Kirken skal utvikle bedre metoder for å måle klimapåvirkning fra transport, reiser, maskiner og arealforvaltning.

• Forbruk og investeringer: Svenska kyrkan har nasjonale og regionale innkjøpsavtaler med klimarelevans, og dobbelt så mange skal innen 2022 benytte disse. Ansatte skal læres opp i hvordan hensyn til klima og bærekraft skal ivaretas ved innkjøp. Svenska kyrkans Ethos-fond investerer ikke i fossil energi, og en større del av kirken skal flytte sine penger dit. Svenska kyrkan skal investere mer i såkalte impact-fond som investerer i formål som skal bidra til løsninger som er bedre for mennesker og samfunn.

• Skog og eiendommer: Her skal Svenska kyrkan formulere en plan sammen med Egendomsförvaltningarnas samarbetsorgan.

Selvstendige fellesråd

I Den norske kirke jobbes det også for å få ned energibruk og klimabelastning. Men å sette et lignende mål om å bli klimanøytral, ser ikke Kirkerådet for seg.

– Det ville ikke vært i tråd med vår organisasjonskultur eller tradisjon om Kirkerådet skulle gjøre et slikt vedtak, sier direktør Ingrid Vad Nilsen i en e-post.

Hun viser til at de kirkelige fellesrådene er selvstendige enheter, og at Kirkerådet ikke har myndighet til å forplikte dem til et slikt mål.

Men også i Sverige er de lokale enhetene selvstendige. Rosenberg i Kyrkokansliet mener bispebrevene om klima har vært viktige for å bane vei, sammen med enkelte stift som har vært pådrivere.

– Når biskopene sier at dette er en sentral del av det å være kirke, veier det tungt. Kirkeledelsen som vedtok veikartet kan forplikte det nasjonale nivået. Arbeidet har skjedd med styrene i samtlige bispedømmer involvert. De er formelt selvstendige, men håpet er at man skal stille seg bak, sier Rosenberg.

Byggene og reiser

Den norske kirkes klimaplaner blir sak på Kirkemøtet neste år. I 2015 vedtok Kirkemøtet en klimamelding som inneholdt en klimafotavtrykksanalyse av året 2012 utført av Asplan Viak. Den beregnet at hele kirkens klimafotavtrykk i 2012 var 107.000 tonn CO2-ekvivalenter, tilsvarende 20 prosent av Oslos årlige klimagassutslipp. Nå er en ny klimafotavtrykksanalyse av året 2017 gjennomført, men Kirkerådet ønsker ikke å gi ut tallene ennå. Om et år skal en oppfølging av saken fra 2015 på Kirkemøtets bord.

Analysen fra 2012 fant at oppvarming og drift av bygg stod for over 60 prosent av utslippene. På regionalt og nasjonalt nivå var reisevirksomhet den største årsaken til utslipp. Kirkerådet har vedtatt en reisepolicy som har som mål å redusere utslipp fra tjenestereiser med minst 53 prosent innen 2030. Blant annet skal videomøter brukes mer aktivt, og mengden flyreiser skal trappes ned med 8 prosent årlig. En arbeidsgruppe som ser på klimaavtrykket fra bygg, har snart klar en veileder for fellesråd om solcellepaneler.

Ved utgangen av 2019 var 390 av Den norske kirkes 1.288 menigheter såkalte grønne menigheter. Det innebærer at de har forpliktet seg på minst 25 tiltak fra en liste. Målet er at menighetene dermed skal øke bevisstheten og arbeide for å få ned egne utslipp.