Svarte og hvite evangelikale splittes av Trump

Et 20-talls av lederne i noen USAs største menigheter har skrevet en «Trosbekjennelse i en krisetid» der de punkt for punkt stiller det kristne budskapet opp mot Trump-administrasjonens politikk og sosiale profil.

«Betydningen av ordet evangelikal blir ødelagt av media og av oppførselen til hvite evangelikale. De gode nyhetene som Kristi evangelium bringer står på spill – det gjør også integriteten til den kristne tro», skriver Jim Wallis. Han er redaktør i det kristne magasinet Soujourners og en av «trosbekjennelsens» undertegnere. Blant initiativtakerne finner man også biskop emeritus i United Methodist Church med 12 millioner medlemmer, leder i African Methodist Episcopal Church med tre millioner medlemmer og biskop i The Episcopal Church, også den med tre millioner medlemmer.

Afro-amerikanske menigheter

Mange av initiativtakerne til den nye «trosbekjennelsen» kommer fra menigheter med overvekt afroamerikanske medlemmer.

– Det har alltid gått et skarpt skille mellom hvite og svarte evangelikale. Hvit evangelikanisme har symbolisert en hvit, protestantisk kultur og stått sterkt spesielt i sørstatene. Svart evangelikanisme vært en drivende kraft i borgerrettighetsbevegelsens kamp for svartes rettigheter, forteller USA-ekspert Olav Rune Ekeland Bastrup. Han mener det er umulig å tenke seg de svartes frihetskamp uten den frigjøringsteologien som blant annet Martin Luther King jr sto for.

[ ANALYSE: Kristenkonservative fornøyde med Trump.  ]

Rase trumfer religion

En majoritet av svarte evangelikale stemmer derfor på demokratene, til tross for sin konservative sosial-etikk og abortmotstand.

– Rase trumfer religion, nesten uansett, sier Bastrup, og får støtte av doktorgradsstipendiat ved Universitetet i Oslo, Hanne Amanda Trangerud.

– Konservativ protestantisme har alltid stått sterkt i sørstatene. Av historiske og sosiopolitiske årsaker har det vært et skille mellom svarte og hvite evangelikale, og disse skillelinjene kommer fortsatt til syne i politiske spørsmål. Abortsaken har siden 70-tallet blitt brukt for å få evangelikalske velgere til å engasjere seg. Hvite evangelikale som nå stemmer Trump, viser fortsatt til abortsaken som en viktig årsak - mens svarte kan forkaste Trump på grunn av hans rasepolitikk, forteller hun.

[ LES MER: Fjerner Obamas religiøse initiativer.  ]

Segregert

USA-ekspert Bastrup tror kirkeledernes erklæring kan føre til en ytterligere splittelse av det amerikanske kirke-landskapet og skape enda større distanse mellom kirkenes offisielle standpunkt og holdninger på grasrotnivå. Han minner om at mange evangelikale ledere advarte mot Donald Trump før 2016-valget, men at oppslutningen blant hvite evangelikale likevel var overveldende.

Bastrup påpeker at en stor andel av hvite evangelikale bor i sørstatene og at rasesegregeringens logikk forplantet seg til kirkesamfunnene.

«Søndag morgen er den mest segregerte timen i uken», sa Martin Luther King jr. på 60-tallet. Men i løpet av de siste tiårene ble noen av disse skillene brutt ned, blant annet på grunn av de populære mega-kirkene, der både svarte og hvite deltok. Etter at Trump tilrådte som president har imidlertid doktor Kings ord fått fornyet relevans. New York Times skrev nettopp en reportasje om svarte kristne som forlater «hvite» kirker i protest mot deres støtte til Trump.

– Rasisme er USAs arvesynd, og religion brukes ofte som et verktøy for å skape et oss og et dem. På mange måter har protestantismen oppmuntret denne ekskluderende mekanikken. Mens Den katolske kirke har et verdensvidt perspektiv, en kirke der all verdens grupper samles under den samme paraplyen, har protestantiske kirker blitt splittet opp i stadig nye menigheter, sier Bastrup.

[ LES MER: Parti viktigere enn moral.  ]

«Alle Guds barn»

«Trosbekjennelse i en krisetid» er kritiske til at hvite evangelikale støtter en president som bruker en retorikk med rasistiske undertoner. «Rasefordommer er en brutal fornektelse av gudsavtrykket i noen av Guds barn. Derfor motsetter vi oss den hvite nasjonalismen og rasismen som vokser frem i USA for tiden, også på øverste nivå. Som Jesu etterfølgere må vi avvise disse rasefordommene», sies det i trosbekjennelsen.

– Betegnelsen hvit evangelikal har blitt en politisk identifikasjonsmarkør og er ikke lenger synonymt med å ha en bestemt religiøs praksis. Blant dem som oppgir at de er religiøse er det hvite evangelikale som har lavest deltagelse i gudstjenester og religiøse praksiser, sier Bastrup. De skårer også høyt på negative statistikker, som skilsmisse, vold i hjemmet og lavt utdanningsnivå.

Fremdeles populær

80 prosent av hvite evangelikale stemte på Donald Trump i 2016, og var dermed den demografiske gruppen som tydeligst støttet dagens president. En nylig spørreundersøkelse viser at Trump er like populær blant denne gruppen i dag som da han ble valgt. Ikke engang en utroskapsskandale med en pornoskuespiller virker å svekke presidentens støtte i en velgergruppe som mer enn noen andre vektlegger «family values».

– Likevel ser man at yngre, hvite amerikanske velgere endrer standpunkt i såkalte testspørsmål, som for eksempel homofili og synet på kvinner. Enda flere av disse vil nok bevege seg til demokratene, sier Bastrup. ​