Nyheter

Svarer på 17. mai-kritikken: – Overhodet ingen maktdemonstrasjon

Leder Lars Ivar Bratsberg i Ungdom sammen for byen blir provosert av at deres årlige innslag i toget kalles en kristen maktdemonstrasjon. – Det er snakk om 6-700 ungdommer som synes det er gøy å være sammen et par ganger i året, sier han.

Emilie Hesselberg i Human-Etisk Forbund kritiserte denne uka gruppa Ungdom sammen for byen (USB), som deltar i borgertoget i Kristiansand med biler og plakater med kristne budskap, for å være for dominerende i toget.

– Jeg skjønner at man får en stolthetsfølelse når man selv er religiøs. Men det blir en maktdemonstrasjon av noen som allerede er mektige i denne byen, sa hun.

Nå får hun svar fra USBs leder:

– Det er overhodet ikke noen maktdemonstrasjon. Det er snakk om 6-700 ungdommer som synes det er gøy å være sammen et par ganger i året. De møtes på tvers av kirkesamfunn. For oss er det viktig å heie på det. De syns det er gøy å vise fram det de bruker fritida si på til vanlig, sier han.

LES MER: Tar avstand fra ateist-hets i 17.mai-tog. 

Gode tilbakemeldinger

Bratsberg sier de aller fleste setter pris på å se dem i toget.

– Vi har fått utelukkende gode tilbakemeldinger hvert eneste år. Folk syns det er bra at ungdom bruker fritida si på dette, sier han.

Han kan forstå at den store og synlige bolken med religiøse budskap kan virke fremmed for noen.

– Om man ikke er vant til dette, skjønner jeg at det oppleves som annerledes. Men jeg er ikke enig i at det er noen maktdemonstrasjon. Det handler om at ungdommer skal få treffes på tvers av kirker et par ganger i året, og at vi får vist fram det vi gjør, sier han.

LES MER: Den nye generasjonen ateister er positive til religion.

Riktig arena?

I en artikkel i Vårt Land 18. mai stilte religionssosiologene Ida Marie Høeg og Olaf Aagedal spørsmål ved hvorvidt det er klokt å bruke 17. mai til «å markere sitt religiøse engasjement».

– Det er viktig at det som blir sagt i taler og markeringer støtter det nasjonale fellesskapet. Det vi feirer denne dagen er Grunnloven, menneskerettigheter og frihet - det er ikke et bestemt religiøst fundament, sa Aagedal.

Høeg, som er førsteamanuensis ved Universitetet i Agder, uttalte at USB «legger beslag på det offentlige rom» i større grad enn andre, blant annet fordi de bruker høytalere.

Bratsberg mener ikke kritikken er treffende. Han peker på at USB går helt bakerst i toget, sammen med russen, og mener det fører til at USB ikke legger noe beslag på toget.

– Det er ganske mye i borgertoget som ikke skal være med hvis det er Grunnloven og frihet som skal feires, punktum. Han må få mene hva han vil, men jeg forstår ikke helt begrunnelsen. Det som er greia med borgertog er at det gir en mulighet for byens foreninger å vise seg fram. De fleste legger en innsats i å gjøre det kult, sier Bratsberg.

Bra tog i år

Etter fjorårets 17. mai-tog fortalte de som gikk under Human-Etisk Forbunds fane at de ble kastet vann på. Noen skal også ha fått høre at «dere kommer ikke til himmelen» av borgertog-tilskuerne. Flere sang «Jesus elsker alle barna» med megafon mens Human-Etisk Forbund gikk forbi.

Human-Etisk Forbund hadde ingen slike opplevelser i borgertoget i Kristiansand i år.

– Vi har også opplevd tilrop og å bli kastet vann på tidligere, men inntrykket i år var at det var ikke var slik, sier Bratsberg i USB.

Han understreker at det var folk som så på toget som sto bak sjikanen mot Human-Etisk Forbund i fjor.

– Det var ikke USB som sto bak noe av dette, det var folk som så på toget. Det er de som har holdt på med dette.

Les mer om mer disse temaene:

Ingeborg Bergem

Ingeborg M. Bergem

Vårt Land anbefaler

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter