SV vil feie ut Guds hjelp til kongen

Selv om noen bånd til staten gjenstår, ble Den norske kirke fra nyttår herre i eget hus. Men kirken er fortsatt grunnlovsfestet som Norges folkekirke. Venstre og SV vil sørge for at dette endres.

• Begge partier vil ha i gang arbeid med å få Den norske kirke ut av Grunnloven i paragraf 16 og skrote kongens bekjennelsesplikt i paragraf 4.

• SV vil i tillegg fjerne «verdiparagrafen» om «vår kristne og humanistiske arv» og erstatte den med formulering om at «denne grunnlov skal sikre demokratiet, rettsstaten og menneskerettighetene». Dessuten vil SV fjerne bestemmelser om at en ny konge i sin edsavleggelse for Stortinget ikke lenger henviser til Guds hjelp med ordene «så sant hjelpe meg Gud den allmektige og allvitende!».

– Et land som setter trosfriheten høyt, må selv jobbe for at grunnloven skal likestille alle, sier SV-representant Heikki Eidsvoll Holmås, en av forslagsstillerne i partiet.

– Når stat/kirke-forlik er gjennomført og skritt er tatt i å avvikle statskirkeordningen, er det også grunn til å vurdere de siste restene av den, forklarer Venstre-leder Trine Skei Grande.

LES OGSÅ: Frp nuller trosstøtten – KrF mener kirkeforliket brytes

Oppbrudd fra forlik

Venstre har økt iveren for at en stat skal være nøytral med hensyn til tro og livssyn. Og for SV har kampen mot statskirken pågått i tiår.

Men SV ble likevel med på Stortingets historiske kirkeforlik våren 2008. Der samlet alle partier seg til kompromiss om modernisering av grunnlovsparagrafene om Den norske kirke. Kirken ble koblet mye, men ikke helt, fra staten.

Men nå vil de to partiene ha nye runder. SV og Venstre leverte inn hver sine grunnlovsendringsforslag innen siste frist i fjor høst – og etter regelverket skal de da igjennom behandling i de kommende to stortingsperiodene. Politikerne må da igjennom nye «slag» om hvor sterke koblinger det skal være om tradisjon, kirke, konge og verdier inn i tiårene foran oss.

Nytt trykk

Trykket mot dagens kirke- og verdiord i Grunnloven kan øke. For i neste periode stiller flere partier med nye programvedtak om livssyn.

Dessuten skal nytt lovverk for finansiering av hele livssynsfeltet opp til behandling. Nettopp grunnlovsordene om at Den norske kirke «som sådan understøttes av staten» – ord som sikrer finansiering – kan by på problemer.

– Når vi ser hvordan trosfriheten er under press, må vi være konsekvente og ikke fremheve én religion foran andre. Og samtidig vedtar at vår konge skal være kristen, forklarer SVs Holmås.

LES OGSÅ: Frp klar for jafs av kirkefond

Hvilken Gud?

I motsetning til SV vil ikke Venstre endre grunnlovens paragraf 2 om at «verdigrunnlaget forblir vår kristne og humanistiske arv».

– Hvorfor lar dere denne forsikringen stå, Venstre-leder Grande?

– Det handler om grunnlaget. Man kan jo ikke fornekte at en stor vekt av kristne som bygde verdisettet vårt.

– Og Venstre vil heller ikke som SV fjerne ordene om hjelp fra Gud i en edsavleggelse?

– Jeg er kanskje ikke så redd for akkurat de ordene. Det står forresten ikke noe om hvilken Gud man ber om hjelp fra, svarer Trine Skei Grande.

LES OGSÅ: Her er SVs plan for et sekulært Norge

«Smålig»

SV ønsker i stedet at en påtroppende monark – prins Haakon eller hans barn – skal sverge livssynsfri troskap til «konstitusjonen og lovene». KrFs medlem av Stortingets kontroll- og konstitusjonskomiteen, Hans Fredrik Grøvan, er svært lite begeistret for forslaget:

– Kongen vår har vært uvanlig klar om sin kristentro og hvor viktig dette er for ham selv. Han har selv bedt om at denne skal tas vare på i Grunnloven. Det er smålig å sette en slik strek over en tradisjon, sier Grøvan.

SVs Holmås synes ikke dette er smålig.

– Men kong Harald har jo selv bedt om å få plass i Grunnloven?

– Trosfriheten må gjelde, også for kongen, svarer Holmås.