SV ber om granskning av palestinerpolitikk

– Norge har forsøkt å spille en konstruktiv rolle i ulike forhandlingsinitiativ. Samtidig er det åpenbart at en selvstendig og uavhengig palestinsk stat og en varig fredsavtale mellom de to partene virker fjernere enn noensinne.

SV-toppen Bård Vegar Solhjell går snart ut av norsk politikk. Den tidligere statsråden og SV-nestlederen gir seg etter åtte år på Stortinget og i den rødgrønne regjeringen.

På vei ut foreslår SVs utenrikspolitiske talsmann at Stortinget «ber regjeringen gjennomføre en helhetlig og uavhengig evaluering av utenriks- og utviklingspolitiske virkemidler i norsk politikk overfor palestinerne og Israel».

Merkeår

I år er det tre merkeår i Midtøsten:

• 100 år siden Balfour-erklæringen ble vedtatt. 1917 lovet den britiske regjeringen å arbeide for opprettelsen av et «nasjonalhjem for det jødiske folket» i mandatområdet Storbritannia hadde overtatt kontrollen med etter at det osmanske riket gikk i oppløsning.

• 70 år siden FNs generalforsamling kom med en anbefaling – som ikke var juridisk bindene – om at mandatområdet Palestina burde deles i to, der jødene skulle få 55 prosent og palestinerne 44 prosent.

• 50 år siden Seksdagerskrigen der Israel okkuperte Sinai, Gaza, Golan-høydene og Vestbredden.

Død avtale

I 1993 var Norge tilrettelegger og pådriver for fredsavtalen mellom Israel og palestinske ledere. Osloavtalen var første politiske avtale mellom de to hovedmotstanderne, og innebar gjensidig anerkjennelse. Avtalen sikret et begrenset palestinsk selvstyre.

Men fordi konflikten mellom Israel og palestinske myndigheter ble stadig mer tilspisset utover på 1990-tallet, og enda mer på 2000-tallet, ble Oslo-avtalen satt til side. I oktober 2015 kunngjorde president Mahmoud Abbas at palestinerne ikke lenger var bundet av avtalen.

Ti milliarder

Siden 1993 har Norge ledet giverlandsgruppen for Palestina, og Norge er et av landene som har gitt mest bistandsmidler til byggingen av den palestinske staten.

Tall Vårt Land har hentet fra Norad viser at i perioden 1993-2016 fikk de palestinske selvstyremyndighetene hele 10,7 milliarder bistandskroner fra norske regjeringer.

Nå vil SV ha en «helhetlig og uavhengig evaluering av Norges politikk og virkemidler for å kunne påse at disse brukes på en god måte».

– I flere tiår har Norge brukt store ressurser på å gjøre sitt for å bidra til opprettelsen av en palestinsk stat og få til en varig fredsavtale mellom partene. Det er likevel lite som tyder på at dagens innsats fra Norge og det internasjonale samfunnet bidrar til å bringe partene nærmere en rettferdig og langsiktig løsning, skriver Solhjell i representantforslaget han fremmer i Stortinget.

Han mener Norge må være selvkritiske:

– Som leder av giverlandsgruppen, og som et land med ambisjoner og engasjement i saken, har Norge også et særlig ansvar når arbeidet for en israelsk-palestinsk fred står i stampe.

Sier nei

Hos SVs gamle regjeringspartner, Arbeiderpartiet, er holdningen til evaluering avvisende:

– Det kan absolutt være fornuftig å foreta gjennomganger av utvalgte felt innen norsk utenriks- og utviklingspolitikk, men vi ser ikke behov for at Stortinget eksplisitt skal be om en slik gjennomgang akkurat nå, sier Anniken Huitfeldt (Ap), leder i Stortingets utenrikskomité, til Vårt Land.

Sier også nei

Heller ikke i KrF, der alle de ti stortingsrepresentantene er medlem av stortingsgruppa Israels venner, sanker SV støtte.

– Jeg deler også intensjonen bak SVs ønske om en gjennomgang av viktige sider ved arbeidet for å få til en varig fredsavtale mellom Israel og palestinerne, men hvilken form for evaluering eller gjennomgang som er mest tjenlig er noe vi må drøfte videre. KrF vil derfor gi uttrykk for vår positive holdning til evalueringer og gjennomganger når saken kommer til debatt. Slik SVs forslag er formulert nå kommer ikke KrF til å stemme for det, sier KrF-leder Knut Arild Hareide til Vårt Land.

Hareide, som sitter i Stortingets utenrikskomité, mener Norge som leder av Giverlandsgruppen for Palestina har «et spesielt ansvar og en kontaktflate med israelske og palestinske myndigheter som vi aktivt må bruke».

Libya-ja

SV har vært ute før og krevd granskning av norsk utenrikspolitikk. Først avviste flertallet på Stortinget at det skulle gjennomføres en uavhengig gransking av Norges deltakelse i militæroperasjonen i Libya i 2011.

Men så snudde parti etter parti. I april vedtok Stortingets utenrikskomité enstemmig å be Solberg-regjeringen evaluere hele den norske militære og sivile deltakelsen i operasjonen.

Venstre og Senterpartiet sluttet raskt opp om SV-kravet om Libya-gransking. Etter først å ha vendt tommelen ned for forslaget i fjor snudde Høyre, Frp og Arbeiderpartiet.

Frist

Stortingets utenrikskomité har frist til 7. juni for å avgjøre om det blir en evaluering av «norsk politikk overfor palestinerne og Israel».