Stripe av arabisk uro og protest

Etter dramatiske måneder med flere folkelige opprør i den arabiske verden nord på det afrikanske kontinentet, anes nå konturene av en ny arabisk vår.

Under den arabiske våren i 2011 ble fire diktatorer kastet fra makten på ulikt vis; i Egypt, Jemen, Tunisia og Libya. Bare i Tunisia førte omveltningene til en viss suksess. Denne våren er ytterligere to autoritære ledere i regionen kastet.

Algerisk drama

2. april var det slutt på to tiår med presidentmakt for en aldrende og sykdomssvekket Abdelaziz Bouteflika i Algerie. Det skjedde etter voldsomme sivile protester i gatene, før militærledelsen gav etter og framskyndet Bouteflikas avgang.

Demonstrasjonene har fortsatt med krav om at Bouteflikas allierte går av. Mandag pågrep politiet Algeries rikeste mann, samt fire næringslivstopper med bånd til den avsatte presidenten, anklaget for korrupsjon.

LES MER: Ung protest mot aldrende menn

Marokkansk protest

I Marokko tok søndag tusenvis av mennesker til gatene i hovedstaden Rabat, med protester mot maktmisbruk og krav om at myndighetene må løslate 42 fengslede aktivister.

Aktivistene i Hirak-bevegelsen arrangerte i 2016 og 2017 protester mot korrupsjon og arbeidsledighet, og flere ble dømt til fengselsstraffer i 15 til 20 år.

Marokko opplever nå økt internasjonalt press for å løse konflikten om Vest-Sahara, som landet annektere da kolonimakten Spania trakk seg ut i 1975.

Kaos i Libya

I Libya har utviklingen den siste måneden gått fra vondt til verre. Opprørsgeneralen Khalifa Haftar og hans mektige LNA-milits innledet 4. april en militæroffensiv for å erobre hovedstaden Tripoli.

Siden offensiven startet er over 260 drept og 1.200 såret, mens 35.000 mennesker er drevet på flukt. Krigsherren Haftar vil kaste den FN-støttede regjeringen i Tripoli, og har oppsiktsvekkende nok i en telefonsamtale fått støtte direkte fra USAs president Donald Trump:

– Trump anerkjente feltmarskalk Haftars betydelige rolle i kampen mot terrorisme og for å sikre Libyas oljeressurser, het det i en kunngjøring fra Det hvite hus langfredag.

Libya har vært splittet med opptil flere konkurrerende regjeringer siden opprøret og Nato-aksjonen som førte til at Muammar Gaddafi ble drept i 2011. Siden har landet vært preget av krig og konflikt, kaos og lovløshet, med oppblomstring av menneskehandel og islamistisk ekstremisme.

Sudansk opprør

I Sudan har det siden før jul vært protester som i utgangspunktet rettet seg mot sterke prisøkninger på brød og andre matvarer, fulgt av krav om presidentens avgang.

Den krigsforbrytertiltalte islamisten Omar al-Bashir rakk å sitte som president i 30 år før han den 11. april ble ofret av landets militære lederskap i et palasskupp.

LES MER: Jubel etter Bashirs fall

Denne uken har gateprotestene i Sudan fortsatt, med krav om at militærjuntaen overlater makten til et sivilt styre. De får støtte av Den afrikanske union (AU), som truer med å suspendere Sudan med mindre juntaen raskt gir fra seg makten.

Langvarige kriger

I Jemen er krigen inne i sitt femte år, og i Syria ser det ut som president Bashar al-Assad beholder makten etter åtte år med en særdeles blodig og ødeleggende krig. Mens Libya er preget av vold og anarki, er Egypt under president Abdel-Fattah al-Sisi blitt like autoritært som under den avsatte Hosni Mubaraks regime.

Denne uken sikret den tidligere forsvarssjefen Sisi seg muligheten til å beholde presidentmakten fram til 2030. Det skjedde i en folkeavstemning der bare 44 prosent av egypterne gikk til urnene, men av dem stemte hele 88,8 prosent for en grunnlovsendring som kan forsterke Egypts autoritære styresett.