Verden er fremdeles i sjokk etter at minst 321 mennesker mistet livet i terrorangrepet på Sri Lanka. To katolske kirker og en protestantisk kirke ble rammet av terrorangrepene.

Selv om buddhistiske singalesere utgjør majoritetsbefolkningen i landet, har kristendommen en lang historie i Sri Lanka som følge av landets fortid som europeisk koloni. Etter tsunamien i 2004 har også karismatiske og evangeliske bevegelser fått et fotfeste i landet – noe som ikke har blitt tatt godt imot av de tradisjonelle kirkene.

– De evangeliske og karismatiske kristne ble sett på som konkurrenter av den katolske og anglikanske kirken, men også av de buddhistiske nasjonalistene, sier Iselin Frydenlund, førsteamanuensis ved MF Vitenskapelig høyskole.

LES MER: IS hevder å stå bak Sri Lanka-terror

Kolonifortid

Ifølge Frydenlund har srilankiske kristne lenge vært forbundet med koloniale eliter.

Kristendommen kom til Sri Lanka i 1505 med portugisiske handelsfolk og misjonærer, og spredde seg etter hvert til kystområdene, sier Frydenlund. Portugisernes kontroll over store deler av handelen, deler av det politiske systemet og utdanningssystemet, gjorde at katolikkene fikk en sterk posisjon i landet.

Fremdeles tilhører majoritetens av kristne srilankere Den katolske kirke.

På midten av 1600-tallet inntok nederlenderne Sri Lanka og introduserte samtidig den nederlandske, reformerte kirken. I 1815 skiftet kontrollen over Sri Lanka igjen. Da fordrev britene nederlenderne fra øyen og Den anglikanske kirke fikk fotfeste i landet.

– De som ville opp og frem på slutten av 1800-tallet måtte bli kristne, sier Frydenlund.

Utover 1900-tallet gikk srilankiske kristne fra å være en økonomisk maktfaktor til å bli gradvis marginaliseres. Etter frigjøringen fra britene i 1948 endret maktforholdet seg ytterligere, som følge av en «voldsom» buddhistisk motstand mot kolonistyret og kristen dominans.

– Det var en revitalisering av buddhisme og en fremvekst av buddhistisk nasjonalisme: At singalesisk skulle være det offisielle språket og buddhismen som statens bærende identitet, sier hun.

Katolsk borgerkrig

Tradisjonelt har kristendommen i landet vært fordelt mellom de ulike etniske gruppene i landet. Den katolske kirke har for eksempel hatt en sterk singalesisk og en sterk tamilsk menighet. Under borgerkrigen mellom de tamilske tigrene og den singalesisk-dominerte staten som varte fra 1983–2009, var derfor også Den katolske kirke splittet langs etniske linjer.

– Den singalesiske siden støttet den srilankiske staten og dens militære kamp mot de tamilske tigrene. De tamilske katolikkene sto i praksis nær de tamilske tigrene, sier hun.

Julen 2008 nærmet borgerkrigen seg slutten. De tamilske, katolske biskopene ba om at kirken skulle stå samlet om å be om våpenhvile under julefeiringen.

– Det ville ikke de singalesiske biskopene være med på. De tamilske katolikkene så dette som et voldsomt svik, forteller hun.

Karismatisk bråk

Forholdet mellom de tradisjonelle kirkesamfunnene har som ellers i verden vært preget av strid. Dette er en følge av uenighet om hva som er korrekt troslære, men også av at kontrollen over Sri Lanka har skiftet hender flere ganger.

Etter tsunamien i 2005 kom det flere evangeliske og karismatisk kristne grupper til landet. Dette ble ikke godt mottatt av landets historiske, religiøse samfunn.

De buddhistiske nasjonalistene så på de karismatiske bevegelsene som «ny-imperialistiske» prosjekter. Det ble blant annet forsøkt å innføre en antikonverteringslov i et forsøk på å begrense evangelisk og karismatisk misjon.

– I kjølvannet av lovforslaget har det vært en del angrep på særlig mindre kristne menigheter og hjemmekirker. De store etablerte kirkemiljøene har derimot stort sett levd i fred etter krigens slutt, sier Frydenlund.

LES MER: Sri Lanka: – Angrepene var hevn for moskéangrep på New Zealand

Ny religiøsitet

De karismatiske bevegelsene har blitt sett ned på ettersom de representerer en form for religiøsitet man ikke kjenner igjen lokalt.

– Det har skapt mye uro. Det er også forbundet med penger og forestillingen om at man kan kjøpe seg sjeler. Særlig etter tsunamien skapte dette stor bekymring, sier hun.

Ifølge forskeren vet man ikke så mye om konverteringstallene i Sri Lanka. Likevel er det trolig Den katolske kirke som har mistet flest medlemmer til de karismatiske bevegelsene, heller enn buddhistiske miljøer.

Frydenlund forklarer at singalesisk, buddhistisk nasjonalisme har vært kjennetegnet av at de oppfatter seg som en utsatt minoritet, på tross av at buddhistiske singalesere utgjør majoriteten i Sri Lanka.

– I Sri Lanka har tamilsk minoritetsnasjonalisme og singalesisk majoritetsnasjonalisme vært uforenelig i mange år, men denne konflikten er skjøvet under teppet etter krigen.

De siste ti årene har man derimot sett nye konfliktlinjer mellom de ulike religiøse og etniske gruppene i Sri Lanka.

– Folk beveger seg mer enn før. Karismatiske grupper og muslimske vekkelsesbevegelser reiser inn og srilankesere reiser ut, og kommer av og til hjem med et annet syn på hva religion skal være, sier hun.