‘Strategiløs kamp mot fattigdom’

– Norsk bistand kan redusere ekstrem fattigdom betydelig mer effektivt enn i dag, sier Øyvind Eggen. Han er seniorrådgiver på tankesmien Civitas prosjekt om utviklingspolitikk og tidligere fagdirektør i Norad.

I en Civita-rapport publisert forrige uke, gjør Eggen opp status med norsk bistandspolitikk og hvordan den bekjemper ekstrem fattigdom.

– Norge har forpliktet seg til å jobbe for å avskaffe ekstrem fattigdom innen 2030. Dette er mål nummer én blant FNs bærekraftsmål. Likevel er veldig lite av norsk bistand innrettet spesifikt for å nå dette målet. Det mangler en målrettet strategi, sier Eggen.

Han mener kampen mot ekstrem fattigdom er en «naturlig førsteprioritet» for utviklingspolitikken.

– Inntil vi har løst dette problemet, er veien stengt for de andre utviklingsmålene, sier Eggen.

LES OGSÅ: Milliardærene stikker av med veksten

– Ikke bistand alene

Utenriksdepartementet (UD) er ikke enige i Eggens beskrivelse av norsk bistandspolitikk.

– Norsk utviklingspolitikk har bred støtte i Stortinget. Den har som mål å bekjempe fattigdom, og det kan vises til mange gode resultater, skriver Tone Skogen i en e-post. Hun er statssekretær i Utenriksdepartementet, og mener Civita bommer med sin kritikk.

– Problemet til Civita er at de mener det er bistandens ansvar alene å bekjempe fattigdom. Det er det ikke. Fattigdomsbekjempelse består av mange ulike tiltak, skriver Skogen.

LES OGSÅ: De rødgrønne lovet å avskaffe fattigdom

Trenger ny lut

Mellom 1990 og 2013 krympet andelen av verdens befolkning i ekstrem fattigdom fra 35 til 10,7 prosent. Den raske nedgangen skyldes i stor grad høy økonomisk vekst i Kina og andre asiatiske land. Øyvind Eggen tror ikke at samme oppskrift vil være nok til å løfte de resterende 750 millionene ut av ekstrem fattigdom.

– De som fortsatt er ekstremt fattige lever i stor grad i Afrika sør for Sahara. Sterk befolkningsvekst og svake institusjoner i mange av disse landene gjør at det ikke er mulig å fjerne ekstrem fattigdom med økonomisk vekst alene, sier han.

Eggen mener bistand kan spille en viktig rolle, og at Norge bør gå i bresjen.

– Vi har sett gode resultater av å gi penger direkte til fattige, i stedet for vanlig bistand. Dette er antakeligvis den enkleste og billigste måten å avskaffe ekstrem fattigdom på. Norge kan spille en viktig rolle for å få til dette i stor skala, sier han.

– Vil regjeringen ta initiativ for å få på plass en slik ordning for kontantoverføring, statssekretær Skogen?

I tråd med 2030-agendaen for bærekraftig utvikling ligger ansvaret for sosial, økonomisk og miljømessig utvikling hos landene selv. Spørsmålet om hvorvidt økt kontantoverføringer er å foretrekke, vil vi fortsatt ha med i dialogen med våre partnere, svarer hun.

LES OGSÅ: Krangler om barnefattigdom i Norge

Nedre terskel for bistand

– Et bistandsprosjekt burde alltid sammenliknes med hvordan pengene ellers kunne vært brukt, sier Anna Ringvold. Hun er styreleder i Effektiv altruisme NTNU, som er en del av en internasjonal bevegelse med mål om å gjøre bistand mer effektiv.

– Et bistandsprosjekt må hjelpe mottakerne mer enn hvis vi bare hadde gitt dem pengene i hånden. Hvis ikke, burde ikke prosjektet settes i gang, sier Ringvold.

Hun mener direkte kontantoverføringer burde være en nedre terskel som bistandsprosjekter måles mot.

– Bistandsprosjekter burde ikke eksistere for vår egen del, men for de vi skal hjelpe, slår Ringvold fast.

Ringvold støtter forslaget om å starte med direkte kontantoverføringer til fattige personer over bistandsbudsjettet, noe som hittil ikke er blitt gjort.

– Først når man prøver kontantoverføringer i stor skala, vil man kunne vite hva man skal sammenlikne store bistandsprosjekter med, sier hun.