Kirke

Støttetroppen til Skjærgårdssang

FRIVILLIGHET: 250 frivillige fra ulike menigheter i Bamble legger hvert år ned hundrevis av dugnads­timer for å gjøre Skjærgårdsang til en vel fungerende festival for artister og minst 2.500 publikummere.

Som sentral drivkraft i søskentrioen Øklands fra Randaberg, ble Aril Schøld tatt varmt imot av publikum i Langesund sist helg. Velkomsten var ikke noe mindre hjertelig fra de frivillige menighetsarbeiderne som sørget for at artister og publikum hadde det bra mens festivalen pågikk.

– Måten vi blir tatt vare på av de frivillige på Skjærgårdssang er helt fenomenal.

LES MER OM: Aretha Franklin - et gudbevis i seg selv

Når han ikke jobber med musikk, holder Schøld foredrag om nettopp frivillighetsarbeid i menigheter, for det meste på Vestlandet.

– Uten den frivillige innsatsen stopper det kristne arbeidet opp. Det viser seg dessuten at mange blir lykkeligere av å jobbe frivillig, de får rett og slett et bedre liv, sier mannen med fartstid fra Stavanger Gospel Company og kristne band som Inside Out og Rav – før han startet familiegruppa Øklands.

Blå T-skjorter

Unge og eldre­ med blå T-skjorter kan ses overalt på festivalområdet: I administrasjonen, på parkeringsplassene, i crewet med ansvaret for scene, film og lys, i staben som sørger for program, markedsføring og artister – og i cateringen hvor det serveres mat og drikke nærmest døgnet rundt.

Vaffeljernene blir aldri kalde når catering-gjengen på Skjærgårdssang er på jobb. Ikke rart at artistene og musikerne er raske med å gå opp trappa til festivalens kafé for å få en matbit, eller bare roe nervene før opptredenen. Å slå av en prat med de frivillige kan være balsam for nervene.

LES MER: Skjærgårds på museum

Gøy og riktig

Mariann Eriksen har vært med fra starten i 2008, og jobbet i helgen frivillig på kafeen til Skjærgårdssang for tolvte gang. Ellers i året går hun i menigheten Livets Vann, som er en del av det internasjonale kirkesamfunnet The Foursquare Church.

– Jeg har aldri tenkt på det som en jobb, men noe jeg opplever som både gøy og riktig. At jeg også blir bedre kjent med andre kristne i distriktet fra andre menigheter, er også viktig, sier 52-åringen.

Fellesskap

Per Kristian Gregersen fra Grenland Kristne Senter er enig. Også han har vært med fra starten. Skjærgårdssangs motto appellerer til ham: «Jesusnær, inkluderende og samlende.»

– Det å bidra til at folk fra forskjellige menigheter og konfesjoner kan treffes og ha et kristent fellesskap, er utrolig fint.

Bare én festival har han skulket. Det var da kona, som også jobber frivillig på Skjærgårdssang, insisterte på å dra på Joe Cocker-konsert i stedet.

LES MER: Bedehusmusikk over i verdensmusikken

Susan Stewart fra Birmingham besøkte i fjor Skjærgårdssang med bibelklassen hun gikk i hjemme i England. Da hun hadde reist fra Skjærgårdssang, tenkte hun at måten hun var blitt tatt imot på i Langesund var annerledes enn hva hun var vant til på tilsvarende arrangementer i England.

– Jeg bare måtte oppleve det igjen.

Derfor spurte hun om hun kunne komme tilbake til Skjærgårdssang i år, for å jobbe frivillig.

– Det å være her er nok. Det er som i en familie. Siden jeg er gospel-fan, er det ikke så verst å kunne servere mat til The Imperials heller, sier Susan Stewart og himler med øynene.

Terje Mæla og svogeren Fred-Atle Mæla tilhører pinsemenigheten Betania i Stathelle i Bamble. På samtlige Skjærgårdssang-festivaler har de jobbet med henholdsvis teknisk produksjon og renhold. Da Terje, som også har det tekniske ansvaret i menigheten han går i, ble spurt om han kunne gjøre samme jobben på Skjærgårdssang, sa han ja med en gang.

Deler Guds Ord

– Du spurte ikke om lønn?

– Lønn? Dét var ikke noe tema. Penger kan aldri erstatte opplevelsen av å se hvordan folk hygger seg, og hvordan de deler Guds ord gjennom musikk og tale. Da er også god lyd helt nødvendig, smiler Erik Mæla.

Lyden skal være god fra de første tonene strømmer ut i Skjærgårdshallen tidlig på formiddagen, til siste akkord slås nærmere midnatt.

– Er det slitsomt?

– Ja, men det er meningsfullt. Og mye av arbeidet er gjort på forhånd. Fra januar har vi som er frivillige på festivalen månedlige møter for å være best mulig forberedt. I juni, to måneder før det braker løs, er som regel alt på plass.

LES MER: Lokal og nyskapende orgelmusikk

Familievennlig

Første året visste de ikke hvor mange publikummere som ville dukke opp. Likevel satte de ut 2000 stoler i hallen.

– Skjærgårdssang har alltid vært et trosprosjekt, sier Terje Mæla.

Han har i alle år hatt familien sin med i frivillighetsstaben: kona i resepsjonen og de tre sønnene som «alt mulig»-medarbeidere.

– At kona mi og ungene mine har vært med på dette, har også styrket samholdet i familien vår, forteller Terje Mæla.

Kona til Fred-Atle Mæla er også fast frivillig arbeider på festivalen. I likhet med ektemannen er hun i renholdsgruppen.

– Jeg er enig med Terje i at dette styrker familiefellesskapet. Gjennom frivillighetsarbeidet får vi også et spesielt eierskap til festivalen, sier Fred-Atle Mæla.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kirke