Politikk

Støtter Hareides skarpe skille

Fem frikikrelige kristenledere støtter Hareides skarpe skille mellom religion og politikk i Bekkevold-saken. De er bekymret for trosfrihet i Norge.

– Det er viktig at politikerne ikke bestemmer over kirkens teologi og virke, sier pastor i Betlehem misjonskirke i Oslo, Erik Andreassen, som er en av kronikkforfatterne.

Han er en av fem frikirkeledere som i en kronikk i Aftenposten tirsdag forteller hvorfor de mener Knut Arild Hareide gjør rett i å skille politikk og teologi, slik han har gjort det i debatten om Geir Jørgen Bekkevolds vielse av et likekjønnet par.

I Politisk kvarter 23. august avviste Hareide å svare på spørsmålet: «Synes du at to mennesker av samme kjønn burde få gifte seg i kirken?». Hareide mente at dette var et teologisk, ikke politisk spørsmål, og uttalte at han som politiker ikke ville blande seg opp i kirkens teologi.

LES OGSÅ: Mange har meldt seg inn i KrF etter Bekkevold-bråket

Støtte fra frikirkeligheten

De fem som støtter Hareides tydelige skille er Andreas Hegertun (Filadelfia Oslo), Erik Andreassen (Misjonskirken Oslo), Øystein Gjerme (SALT Bergen), Egil Svartdahl (Filadelfia Oslo) og Øyvind Haraldseid (Misjonskirken Norge). Disse oppfordrer også andre politikere til å skille like skarpt mellom politikk og teologi. «Hvis norske politikere mener noe om kirkens lære, begynner Norge å ligne på prestestyret i Iran», skriver forfatterne.

Samtidig mener de at kristne altfor ofte prøver å påvirke politikken ved at de ut i fra en «teologisk overbevisning ønsker å styre samfunnet i tråd med våre spesifikke kristne idealer».

LES OGSÅ: Bekkevold angrer ikke på vielsen

Bekymret for trosfrihet

Andreassen sier en av årsakene til at han ønsket å skrive kronikken er at han opplever tegn til at trosfriheten i Norge utfordres både av politikere og av andre.

– Det er viktig at politikerne ikke bestemmer over kirkens teologi og virke. En enda viktigere motivasjon var imidlertid at mange kristne ikke lenger vil engasjere seg i politikken når et parti ikke reflekterer deres teologiske overbevisninger, som for eksempel i saken om likekjønnet vigsel. Det synes jeg er trist, sier han.

– Men er det egentlig mulig å skille mellom politikk og teologi?

– Selvfølgelig er det slik at mine teologiske overbevisninger påvirker hvilke politiske standpunkt jeg har. Kirken er i sitt vesen en profetisk røst inn i samfunnet, noe spørsmålet om abort er et godt eksempel på. Kronikken vår var først og fremst, sett fra mitt ståsted, ment som en kommentar til situasjonen i Norge i dag, der mange norske kristne ikke vil støtte et politisk parti på grunn av teologiske uenigheter, sier Andreassen.

Typisk

De fem kronikkforfatterne får kritikk fra Hallgeir Elstad, prodekan ved Teologisk fakultet. Han mener kronikken er typisk for den frikirkelige tradisjonen disse lederne representerer, som historisk har vært veldig skeptiske til statlig innblanding i kirkesamfunn.

– Nå forsøker de å gå opp en grense mellom teologi og politikk. Jeg vet ikke om jeg synes det er så vellykket. Den norske kirke, men også KrF, har vært en bærer av tanken om at kristne verdier skal prege samfunnet forøvrig, sier TFs prodekan Hallgeir Elstad.

Han mener «vi som kristne abdiserer hvis vi gir opp troen på at kristendommen kan være med å forme samfunnsutviklingen».

– Bekkevold-saken har definitivt aktualisert spørsmålet om forholdet mellom religion og politikk. Man har forsøkt å skape et skille mellom presten og politikeren Bekkevold, men det er vanskelig å få til når KrFs partiprogram bygger på at det er forbindelseslinjer mellom religion og politikk. KrFs visjon er jo nettopp at kristne verdier skal prege det norske samfunnet, sier Elstad.

LES OGSÅ: Freder Bekkevold etter hemmelig møte

Ikke nødvendigvis enig

Kronikken er representativ for hvordan mange kristne tenker om forholdet mellom religion og politikk i Norge, mener Espen Ottosen, samfunnsdebattant og informasjonssjef i Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM). Han er ikke enig i at kristne politikere ikke skal la teologien påvirke politikken.

– Kristne vil nok trekke litt ulike konsekvenser av dette i praksis. Selv tenker jeg at det er helt i orden at kristne politikere ønsker en ekteskapslov som definerer ekteskapet som en heterofil institusjon, skriver Ottosen i en e-post til Vårt 
Land.

Les mer om mer disse temaene:

Ingeborg Bergem

Ingeborg M. Bergem

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Politikk