Flere lignende saker i Spania har fått stor oppmerksomhet de siste årene. De blir som oftest ført av Asociación Española de Abogados Cristianos (AEAC), en sammenslutning av konservative, kristne advokater. Advokatene benytter seg av paragraf 525 i straffeloven, som sier at folk kan bli bøtelagt for å fornærme religiøse følelser, ved å offentlig snakke nedsettende om andres dogmer, tro, riter ­eller seremonier. Det samme gjelder for de som offentlig snakker nedsettende om de som ikke har en religion eller tro i det hele tatt.

Fornærmelser

– Jeg har ikke hørt om saker hvor det siste har skjedd. Det sier Marcus Buck, statsviter og Spania-ekspert. Han er førsteamanuensis ved Universitetet i Tromsø.

I 2014 prøvde foreningen å få fjernet direktøren for La Reina-­
museet i Madrid for å ha stilt ut kunst som antydet brenning av kirker. I 2017 klaget de på en dragartist som opptrådte som jomfru Maria og Jesus på korset i karnevalet på Las Palmas.

Biskopen av Kanariøyene, Francisco Cases, kalte opptredenen «blasfemisk lettsindighet», og protesten fikk 46000 underskrifter.

Skuespilleren Willy Toledo ble arrestert i fjor, for ikke å ha møtt opp i retten. Han er anklaget for fornærmelser mot Gud og jomfru Maria. Den saken pågår fremdeles.

Roe seg

Djevel-­saken i Segovia kaller Buck for en storm i et vannglass.

– Til og med biskopene har bedt dem roe seg ned, og at de valgte myndigheter i byen har rett til å gjøre som de vil, selv om de gjør lurt i å tenke på folks religiøse følelser, sier han til Vårt Land.

Det som overrasker ham mest, er at saken går verden rundt.

Ikke blasfemilov

Spanias overgang til demokrati, skjedde gjennom en såkalt pakt der eliter i opposisjonen og eliter i det sittende regimet framforhandlet et kompromiss i 1975.

– Det ble kompromisset på en rekke felter, deriblant en del bestemmelser som gjaldt ytringer som kunne oppfattes som nedsettende eller krenkende, litt som vi har fått in en rekke bestemmelser om hatytringer etter 9/11 og 22. juli, sier Buck.

Mange lover og bestemmelser forble helt eller delvis uendret og fortsatte som «sovende» ­paragrafer.

– Paragraf 525 har egentlig ikke vært i bruk før de ti siste årene, sier Marcus Buck og understreker at den ikke er det samme som en blasfemiparagraf. Den beskytter ikke en spesiell religion, men er en paragraf som begrenser ytringsfriheten. Buck trekker fram «Ley mordaza» («kneble-loven»), som ble innført i 2015. Den blir kraftig kritisert for å ville innskrenke spanjolens ytringsfrihet.

– Det betyr at du ikke uten videre kan skjelle ut myndigheter eller fornærme kongen og andre du ikke liker. Da kan du risikere fengselststraff, sier han.

Kneble

– Ley de mordaza har ikke vært anvendt i praksis, den foreskriver nemlig helt urimelige straffer for ulovlige demonstrasjoner, sette seg til motverge mot politiet, og så videre. Derimot trues det med knebleloven i hytt og vær, sier Buck.

Ingen overgang til demokrati er mer og grundigere studert enn den spanske. Den skjedde altså gjennom såkalt pakt der eliter i opposisjonen og eliter i det sittende regimet framforhandlet et kompromiss. Det ble kompromisset på en rekke felter, deriblant en del bestemmelser som gjaldt ytringer som kunne oppfattes som nedsettende eller krenkende, litt som vi har fått in en rekke bestemmelser om hatytringer etter 9/11 og 22. juli. Ley de mordaza har ikke vært anvendt i praksis, den foreskriver nemlig helt urimelige straffer for ulovlige demonstrasjoner, sette seg til motverge mot politiet osv. Derimot trues det med knebleloven i hytt og vær….

Det som er spesielt, er at også privatpersoner kan ta saker til retten. Dessuten fungerer dommere som aktorer i det spanske, juridiske systemet. De bestemmer hva som skal prøves for retten og hva som skal stoppes, forklarer Marcus Buck.