Nyheter

– Støre viser distanse

Jonas Gahr Støre får nå kritikk for å distansere seg fra det ansatte omtaler som en fryktbasert ledelse under Aps valgkamp. – Når noen gråter på do er det noe som skorter, mener BI-professor.

Ap-leder Jonas Gahr Støre sa onsdag til Dagens Næringsliv at han ikke skal ha vært på partikontoret under valgkampen og derfor ikke kjente til arbeidsmiljøproblemene som beskrives i en ny rapport. VG skriver at ansatte har omtalt Trond Giske oppførsel som «fryktbasert ledelse».

Støres kommentar om rapporten til Dagens Næringsliv vakte oppsikt. Avisa spurte om han kjente seg igjen i beskrivelsene i rapporten.

– Jeg var ute i valgkamp under hele valgkampen og var knapt innom kontoret. Men vi lytter og tar dette på alvor, og det er flere stemmer som vi skal ta med oss, svarte Støre.

Viktig at ledere ikke er distanserte

Stig Berge Matthiesen, professor i innovasjonspsykologi ved Handelshøyskolen BI kommer med tydelig kritikk av Støre.

– Det er viktig at ledere ikke er distanserte, og viser at de bryr seg om de ansatte. Når Støre sier at han ikke visste om situasjonen, viser han distanse, sier Matthiesen.

Rapport fra stortingsansatte

I den interne rapporten fra de ansattes klubb i partiets stortingsgruppe, kritiseres Arbeiderpartiets ledelse for et dystert arbeidsmiljø. Klubbleder Ingunn Yssen oversendte rapporten til partiledelsen i forrige uke. Rapporten er ikke offentliggjort, men innholdet er gjort kjent gjennom flere kilder i VG.

Mest oppsikt har det vakt at rådgivere beskriver hvordan de nærmest daglig låser seg inne på do for å gråte, men rapporten beskriver også en dårlig ledet valgkampsentral på Youngstorget, uklare kommandolinjer, og en ledelse som ikke viser tillit til fagrådgivere. Selv om nestleder Trond Giske ikke nevnes direkte i rapporten, skal han være indirekte implisert gjennom sin rolle som leder for partiets valgkampsentral.

Maktkamp

Petter Gottschalk, professor ved Institutt for ledelse og organisasjon på BI har et annet syn. Han mener rapporten er et ledd i en maktkamp.

– Å påstå fryktkultur er et middel i en maktkamp. Det som foregår i Ap nå er «the blame game». Spørsmålet er om hvem som skal få skylda for en uønsket hendelse – nemlig valgnederlaget, skriver Gottschalk i en e-post til Vårt Land.

Både Gottschalk og Matthiesen beskriver situasjonen med uttrykket «når krybben er tom, bites hestene». Uttrykket brukes for å beskrive at i dårlige tider kan selv venner bli fiender.

Fryktbasert ledelse betyr ikke mobbing

Også Magne Lerø, redaktør i Ukeavisen Ledelse, mener maktkamp er en faktor i rapporten. Han mener beskrivelsen av en «fryktbasert ledelse» ikke nødvendigvis utpeker Giske eller noen andre som mobbere.

– Fryktbasert ledelse er et uttrykk for at ledelsen kjører på for hardt, og ikke tar nok hensyn til de ansatte. Det trenger ikke ha med mobbing å gjøre, slik det hadde i Valla-saken i 2006, sier Lerø. Ingunn Yssen, som leder klubben for Aps ansatte på Stortinget, spilte en viktig rolle da daværende LO-leder Gerd-Liv Valla måtte gå av grunnet sin lederstil i 2006.

Arbeiderpartiet er ingen søndagsskole

Lerø mener også Giske har en annen lederstil enn andre partitopper.

– Som Haakon Lie en gang sa, «Arbeiderpartiet er ingen søndagsskole». Giske er tøff og kontant som leder. Da han var kulturminister, var det stor uro i Kulturdepartementet, fordi han ble oppfattet som overkjørende og dominerende. Gro Harlem Brundtland og Lars Sponheim er andre eksempler på politiske ledere som ble oppfattet slik, og det finnes mange av dem i næringslivet.

Han mener Giskes lederstil er tilpasset valgkampen.

– Giske peiser på og har ikke tid til prosesser og dialog i valgkampen. I valgkampen må ting skje nå, da kan man ikke bremse. Han er kanskje selv overrasket over nivået på kritikken i Yssen-rapporten, sier Lerø.

Laveste poengsum noensinne

Lerø var også redaktør for Ukeavisa Ledelse i 2006, da Giske ble vurdert i avisas såkalte Toppsjefvurdering. Da fikk nestlederen den laveste poengsummen noensinne i undersøkelsen.

– Det var en overraskende dårlig score. Men vi kjører vanligvis ikke disse undersøkelsene mot sjefer som står midt oppi en konflikt, slik Giske da gjorde i Kulturdepartementet. Mange av dem vi snakket med, var involvert i denne konflikten. Tilsvarende fikk Jens Stoltenberg langt lavere score da vi undersøkte ham under partilederkonflikten i Arbeiderpartiet (2001-02, red.anm.), enn han gjorde da han var trygt forankret som statsminister i 2006.

Lerø skrev i gårsdagens leder i nettutgaven Dagens Perspektiv at «kan være en overdrivelse de lux, en drittpakke mot Giske som ledd i den maktkampen som foregår».

– Kritikken er nok overdrevet. Det er neppe første gang ansatte i Arbeiderpartiet har vært misfornøyde, sier han til Vårt Land.

Samtidig vektlegger han at Giske er en kontroversiell leder.

– Han skaper skiller: noen synes han er altfor dominerende, andre mener han er en ener. Folk er enten med eller mot ham.

Etterlyser konstruktivitet

Stig Berge Matthiesen mener Arbeiderpartiet uansett må passe på arbeidsmiljøet blant de ansatte.

– Det er viktig å huske at Arbeiderpartiet har gjort et skuffende valg, som kan forårsake ekstra stress. Da er det ekstra viktig å bry seg om arbeidsmiljøet. Hvis ansatte gråter på do, tyder det i hvert fall på at det er noe som skorter.

Han etterlyser imidlertid også en mer konstruktiv holdning.

– Det er viktig å ikke utnevne syndebukker, samtidig som ledere som Støre og Giske selvfølgelig har et særlig ansvar. Men en mer konstruktiv holdning ville åpenbart vært å spørre «hva kan vi gjøre bedre ved neste korsvei?»

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter