Stor undersøkelse sprenger trosmyter

I hvilken grad har trossamfunnene kontakt på tvers av livssyn?

Dette er ett av spørsmålene Institutt for kirke-, religions- og livssynsforskning (KIFO) og Samarbeidsrådet for tros og livssynssamfunn (STL) har stilt i en fersk undersøkelse av tros- og livssynssamfunn i Oslo. Ifølge KIFO rokker flere av resultatene ved forestillinger om at migrantmenigheter og muslimske menigheter er lukkede.

Muslimske menigheter har mye flere kontaktpunkter med andre andre religioner

Forskerne fant blant annet at ikke-kristne migrantmenigheter og muslimske menigheter har betydelig flere kontaktpunkter med aktører fra andre tros- og livssyn. 28,6 prosent av de muslimske menighetene har kontakt med to eller flere andre livsynssamfunn, mens 33 prosent har et slikt kontaktpunkt. Blant Oslos kristne menigheter har derimot bare 16,5 prosent kontakt med to eller flere ikke-kristne livssynssamfunn. Det samme antallet har én slik kontakt.

At trossamfunnene har kontakt med to eller flere trossamfunn av en annen tro, betyr ifølge KIFO at de «ganske sikkert» samarbeider utover rent praktiske ting, som leie av lokaler. Dette kan for eksempel være dialoggrupper eller samarbeid om prosjekter som «Religionenes dag».

– Ikke-kristne trossamfunn, særlig muslimske, opplever seg som stigmatisert. De kan derfor ha et behov for å vise en annen side av seg selv enn det de blir karikert som i den offentlige debatten, sier Ånund Brottveit, forskningssjef ved KIFO.

Dette tror «dialogpiloter» kan være årsaken

I et seminarrom på Det teologiske fakultet sitter 14 ungdommer, alt fra kristne, muslimer og ateister, i en halvsirkel. Om ikke lenge er de ferdigutdannede dialogpiloter som skal ut på norske skoler for å snakke om tro- og livssyn. En av dem er muslimske Memoona Saleem, som tilhører menigheten World Islamic Mission på Grønland.

– Kommunikasjon er en av nøklene for god dialog. For å bli forstått, må man forstå andre. Dette er noe som blir kontinuerlig gjentatt både i moskeen, skolen, andre arenaer og trosopplæringen, sier hun.

– Norske muslimer havner ofte i offentlighetens søkelys. Kan en av årsakene til resultatet være at norske muslimer har hatt noe å motbevise?

– Det er én faktor, men det er også et faktum at fordommer ofte skyldes mangel på kunnskap. Norske muslimer har sett fordelen av å være åpen, og ikke være del av et lukket samfunn. Velger du å være åpen, legger du til rette for forståelse og dialog, sier hun.

Hun mener dialog er viktig i dagens religiøse mangfold der det fort kan bli uenigheter og misforståelser.

– Da er dialog viktig for å motvirke fordommer og konflikter som kan oppstå. Du må ikke nødvendigvis like noen, men du må respektere at de er forskjellig fra deg.

Disse har svart på undersøkelsen

Respondentene i KIFO-undersøkelsen har i stor grad vært trossamfunnenes religiøse ledere eller en annen oppnevnt talsperson som svarer på vegne av menigheten. 47,6 prosent av respondentene for de muslimske menighetene svarer at «sannheten finnes i flere religioner, og at alle er likeverdige i den forbindelsen». 23,8 prosent av dem svarer at sannhet finnes i flere religioner eller livssyn, men at én religion står over de andre.

Brottveit mener at de muslimske menighetene, ved å svare slik de gjør, inviterer til dialog og samarbeid.

– Når de muslimske menighetene har gitt uttrykk for en pluralistisk og dialogorientert holdning, har de «spilt ut et kort». Da må man nesten ta dem på ordet.

Tror undersøkelsen kan motvirke fordommer 

Brottveit sier at flere av moskeene har ganske omfattende kulturelle aktiviteter og barne- og ungdomsarbeid. Han tror dette bidrar til a det er naturlig for mange av dem å samarbeide med andre trossamfunn og organisasjoner.

Brottveit håper undersøkelsen kan bidra til å motvirke fordommer knyttet til norske muslimer.

– Denne undersøkelsen motsier noen myter som ikke har vært basert på undersøkelser eller empiri, og gir et helt annet kunnskapsgrunnlag enn man har hatt tidligere, sier han.

Av svarene fra menigheter i Den norske kirke kom det fram at 45,5 prosent av disse har én eller flere kontakter med aktører fra andre tros- og livssyn. Til sammenligning ga 28,1 prosent av frikirkene, kirkesamfunn utenfor Den norske kirke, og 62 prosent av de muslimske menighetene samme svar.

Brottveit minner om at det er langt flere kristne trossamfunn, mens andre religioner kan ha relativt få medlemmer i et bestemt geografisk område. Dette kan bidra til at de kristne menighetene har færre trossamfunn å opprette dialog med enn de ikke-kristne menighetene.

Frikirkene er minst åpne

I undersøkelsen var kristne frikirker den gruppen som ga uttrykk for minst religionsåpne holdinger. Svarene fra frikirkene viste at 38 prosent av dem mente sannheten bare finnes i deres egen religion. Til sammenligning var det 18 prosent av menighetene i Dnk som mente dette.

Brottveit tror en forklaring er at frikirkene i mindre grad vegrer seg mot å gi uttrykk for upopulære synspunkter, samtidig som de ikke føler seg spesielt utsatt, fordi de tilhører en majoritetsreligion.

– Funnene bekrefter min erfaring fra Laget om at det er en betydelig avstand mellom Den norske kirke og frikirkenes sannhetssyn, sier Karl Johan Kjøde, som leder den kristne skole- og studentorganisasjonen.

Kjøde mener konsekvensene av en uklar teologi rundt det sentrale budskapet i kristendommen vil gi «store utslag» blant annet i synet på interreligiøse samlinger. Dette, mener han, forklarer forskjellen mellom Dnk og frikirkene.

Ifølge Kjøde er lokallagene i daglig kontakt med mennesker av ulik tro, og sier at mye av Lagets virksomhet har som siktemål å utveksle ideer. I disse møtene, sier Kjøde, viser Laget stor grad av toleranse for andres tro og opplever det samme tilbake.

– Samtidig hadde virksomheten vært mindre viktig dersom vi ikke også hadde en klar formening om hva som er vår tro og hvorvidt det er godt for andre å dele den.

LES OGSÅ:

• En tredjedel av den norske befolkningen har fordommer mot muslimer, viser rapport.

• Vi trenger en mer nyansert forståelse av norske muslimers religiøse tro og praksis, mener forskerne bak bokprosjektet Unge muslimske stemmer.

• Gap i nordmenns tro på fortapelsen – En polarisering mellom frikirkene og Dnk

---

Om undersøkelsen

• Rapporten presenterer hovedresultatene fra en spørreskjemaundersøkelse blant tros- og livssynssamfunnene i Oslo.
• Forskerne har undersøkt i hvilken grad tros- og livssynssamfunnene i Oslo er utadvendte og hvilke holdninger de har til kontakter og samarbeid med andre.
• 114 menigheter har deltatt i undersøkelsen.
• Det er i stor grad religiøse ledere innen trossamfunnet, eller en oppnevnt talsperson, som svarer på vegne av menigheten.
• Prosjektet har vært et samarbeidsprosjekt mellom KIFO og Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL)

---