Stopper nødhjelp, bank frykter kirke­penger blir terror­støtte

– Vi må få sendt penger til Syria. Mange mennesker er totalt avhengige av hjelpearbeidet som drives. En bank kan ikke avgjøre hvem som skal hjelpes.

Per Kristian Heitmann er opprørt. Siden 1996 har han ledet Middle East Mission, en forening som årlig samler inn mellom 300.000 og 500.000 kroner som blir sendt til en storbymenighet i Syria. Kirken driver et utstrakt hjelpearbeid i det krigsherjede landet.

– I alle år har pengene vært meget kjærkomne, for de har holdt liv i menigheten. Men 
siden krigen brøt ut i Syria i 2011 har pengestøtten fra Norge vært livsviktige, bokstavlig talt. I snart åtte år har de gått til vann, mat og medisiner – og med det reddet liv, forteller den pensjonerte
politimannen fra Levanger i Trøndelag.

Kristne flykter

Heitmann ønsker ikke å opplyse hva menigheten i Syria heter og hvor den ligger, av hensyn til sikker­heten til de som hører til menig­heten, og som nå er svært utsatte.
Men Vårt Land kjenner navn og by.

Krigen i Syria har drevet mange kristne på flukt. Fram til 2011 bodde det rundt 1,5 millioner kristne i landet. Nå er tallet nede i drøye 800.000, melder organisasjonen Open Doors. Den ortodokse kirken er største
kirkesamfunn, tett fulgt av
katolikkene, men landet har også flere mindre protestantiske kirker. Disse er særlig utsatte da de ofte kobles til Vesten.

Sier stopp

Siden november har Heitmann, som daglig leder i Middle East Mission, kjempet mot Danske Bank. Storbanken vil nemlig avslutte kundeforholdet til foreningen. Den frykter at pengene Heitmann og Middle East Mission samler inn i Norge, skal havne i hendene på terrorister.

Som støtte for avgjørelsen bruker banken lovvedtaket Stortinget fattet i mai i fjor. Da fikk Norge ny Lov om tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering – den såkalte hvitvask­ingsloven.

Får ros

Etter mange runder har Danske Bank trukket en endelig konklusjon, skriver den i en epost til Heitmann:

«Etter en nøye vurdering er det dessverre konkludert med at overføringer til Syria er i strid med bankens sanksjonspolicy, og Danske Bank vil derfor ikke kunne tillate overføringer som går direkte eller indirekte til
Syria på dette tidspunktet.»

Avslutter ikke Heitmann Middle
East Mission kundeforhold i
Danske Bank, gjør banken det:

«Selskapet gis herved en utvidet frist til 28.02.2019 til å gi en tilbakemelding på hvor innestående midler skal overføres. Ved fristens utløp vil selskapets konti sperres. Fra dette tidspunkt vil kundeforholdet anses opphørt.»

– Nå har jeg fått utsatt den fristen til 31. mars, forteller Heitmann:

– Men da er det slutt.

Danske Bank gir ham en honnør med på veien videre: «... vil berømme deg for ditt engasjement og ditt genuine ønske om å hjelpe mennesker i en vanskelig situasjon.»

Startet hjelp

I filialen til
 Danske Bank i Levanger, hjembyen til Per Kristian Heitmann, kjenner de Middle East Mission godt. De har i en årrekke overført de innsamlede pengene til Syria, og de vet hvem innsamlerne er og hva pengene brukes til.

– Jeg har lenge vært engasjert i misjon. På en reise til Syria for godt over 20 år siden kom jeg og et turfølge fra Norge i kontakt med en protestantisk menighet. Møtet gjorde noe med meg; jeg så hvor lite de hadde og hvor mye jeg hadde, forklarer Heitmann.

Møtet i Syria fødte en avtale. Heitmann etablerte Middle East Mission som en innsamlingsforening, og hvert år siden 1997 har den sendt penger til Syria. Til menigheten som samler en svært sårbar gruppe i borgerkrigens Syria, protestantiske kristne.

Vedtok lov

Et stortingsvedtak for snart et år siden endret alt.

«Arbeidet med å forhindre hvitvasking og terrorfinansiering er en del av samfunnets samlede innsats mot kriminalitet og terror», sa Stortingets finanskomité i innstillingen – og la til: «Norge skal ikke være et fristed for kriminelle til å hvitvaske penger
eller finansiere terrorisme.»

– Terroraksjoner skal heller ikke kunne finansieres gjennom misbruk av norske foretak. Det er derfor nødvendig med robuste regler for å avdekke og fore­bygge hvitvasking og terror­finansiering, tilpasset både internasjonale krav og norske forhold, sa finansminister Siv Jensen (Frp) i ordskiftet i Stortinget.

15. mai vedtok lovgiverne hvitvaskingsloven.

Lover penger

Som tidligere narkotikaetterforsker støtter Per Kristian Heitmann loven fullt ut. Det er likevel et stort men, mener han:

– Lovgiverne forutså ikke
at loven kom til å ramme
en liten hjelpeorganisasjon,
som nå nektes å sende penger
til Syria. Vi har fått et demo­kratisk problem; en bank nekter oss å hjelpe mennesker i
nød. Slik kan vi ikke ha det.
Uten bankkonto kan vi ikke drive.

– Hva gjør du når kontoen i Danske Bank blir sagt opp?

– Jeg undersøker om vi kan
få opprette konto i en annen bank, men jeg har ikke lyktes. Til nå har både store og små banker sagt at de ikke vil hjelpe
oss med å overføre penger til Syria.

Heitmann sier de har noen alternativer, men ønsker ikke å konkretisere dem. Men han lover at menigheten i Syria skal få penger fra Norge i tiden som kommer også.