Siden 2007 har Utenriksdepartementet (UD) fått 1016 varsler med mistanke om misligheter. Det viser tall fra Sentral kontrollenhet i UD. Stort sett gjelder sakene økonomisk mislighold og misbruk av tilskuddsmidler. Rundt hundre millioner kroner er tilbakebetalt.
Flertallet av sakene dreier seg om norske ikke-statlige organisasjoner (NGO-er).
Fredag skrev Vårt Land at fem millioner kroner som skulle gått til idrettsbistand i Øst-Afrika forsvant i svindel. Kristen Idrettskontakt (KRIK) som hadde en stor del av ansvaret for prosjektet, fikk kraftig kritikk fra Norad for å ha fulgt midlene for dårlig opp, og for ikke å ha forstått godt nok hva som regnes som økonomisk mislighold.
LES SAKEN: Svindlet idrettsbistand for fem millioner
Lokale partnere
– Norske, frivillige organisasjoner er blitt mye bedre på kontrollrutiner og på å rapportere. Samtidig kan de samme organisasjonene gjøre enda bedre partnervurderinger. Det gjelder særlig økonomisk styring og internkontroll, sier Thea Ottmann, underdirektør i UD.
I de aller fleste av sakene fra 2017 ble det avdekket mislighold hos organisasjonens lokale partner. Kristen idrettskontakt (KRIK) innrømmet overfor Vårt Land at de har stolt litt for mye på organisasjonene i Øst- Afrika.
Leder av Norads varslingsteam, Svend Skjønsberg, mener dette kan være et kjennetegn ved visse organisasjoner.
I 2018 har 22 av sakene som er blitt behandlet av Sentral kontrollenhet endt med at organisasjonene har måttet tilbakebetale penger. Sju av sakene dreier seg om kristne organisasjoner.
– Er kristne organisasjoner mer utsatt for denne type manipulering?
– Det kan trolig dokumenteres at organisasjoner som deler mye verdimessig eller har en sterk felles forankring, har risiko for ikke å være tilstrekkelig kritiske. Man vil gjerne tro godt om de man deler mye verdimessig med, svarer Skjønsberg.
Opportunisme
Han sier det understreker behovet for en objektiv og kritisk tilnærming før tilliten kan få vokse frem i samarbeidet.
– Man kan vektlegge tillit litt for tidlig, litt for mye og litt for lenge, mener Skjønsberg.
Pressekontakt i Strømmestiftelsen, Asle Danielsen Stalleland, gjenkjenner ikke det Skjønsberg hevder.
– Da høres det ut som at kristne er mer naive overfor andre kristne, eller muslimer overfor andre muslimer. For oss er det å være profesjonelle og drive likebehandling uavhengig av verdigrunnlag.
Thea Ottmann i UD understreker at det ikke nødvendigvis er slik at organisasjonene som topper listen over svindelsaker er mer utsatt enn andre, men at det like gjerne kan være at de har gode rutiner til å avdekke disse tingene.
Høy risiko
En av varslingssakene fra 2018 dreier seg om Kirkens Nødhjelp (KN) sitt hjelpearbeid i Haiti. Der er midler brukt i strid med kontraktene mellom KN og deres partner i Brasil, Viva Rio.
– Det er korrekt at Viva Rio selv måtte tilbakebetale over én million kroner i denne saken. De hadde brukt midler til aktiviteter som ikke var avtalt, og manglet i tillegg noe dokumentasjon, skriver økonomisjef i KN, Anders Østeby, i en e-post.
I 2008 forsvant 6,3 millioner statlige kroner i et KN-prosjekt i Sør-Sudan.
– Det ble en vekker for oss og medførte en kraftig oppgradering av anti-korrupsjonsarbeidet. I alle våre prosjektland er det høy korrupsjonsrisiko, og derfor brukes det mye ressurser på forbyggende arbeid. Likevel må vi dessverre være forberedt på at nye saker avdekkes, mener Østeby.
Han forteller at de jevnt over erfarer samme problemer med trosbaserte og ikke-trosbaserte samarbeidspartnere, og derfor behandler dem helt likt i arbeidet mot korrupsjon.
