Stoisk ro i hektisk tid

– Vi lever i en komplisert tid der mange opplever at materialismen ikke gir dem det de hadde håpt. Forvirring og frykt fører til et ønske om et sterkere rotfeste, sier åndelig veileder Tone 
Martha Sødal.

I Danmark og i Silicon Valley er stoisismen på full fart inn i terapi og ledertreningsstrategier.

Hellenistisk

Stoisismen er en hellenistisk filosofi som ble grunnlagt i Aten på 200-tallet f. kr. Filosofiens mål er at ens livsinnstilling og sjelstilstand skal forbli uforandret av hendelser utenfor en selv: Hvis huset ditt brenner ned, skal du ikke gråte, men varme hendene dine på bålet. Det er du selv som bestemmer hvordan du håndterer det som rammer deg. Den romerske keiseren Markus Aurelius (121–180 e.Kr.) beskrev det slik: «Velg ikke å bli såret, og du vil ikke føle deg såret. Ikke føl deg såret, og du har ikke blitt såret».

Silicon Valley

– I usikre tidsepoker ser vi en tendens til at filosofi som handler om selvhjelp og utholdenhet, blir populært, sier filosofiprofessor Massimo Pigliucci til Kristeligt Dagblad.

Han driver bloggen «How to be a stoic», og mener at stoisismen blir en måte å akseptere at man er maktesløs overfor den teknologiske utviklingen. I Silicon Valley, der markedet og arbeidsvilkårene skifter minutt for minutt, omfavnes stoisismen som en måte å hvile i et kaos vi ikke kan kontrollere. Eller, som selvhjelpsguru og grunder Tim Ferriss sier det: Stoisisme er det perfekte operativsystemet i et miljø med høyt stressnivå.

LES OGSÅ: Filosofisk selvhjelp mot ensomhet

Stor interesse

Selv om stoisismen ennå ikke har slått inn for fullt i Norge, forteller førstelektor Stig Ytterstad at den hellenistiske filosofien gjør seg gjeldende i fag som coaching.

– Det er et ordtak som sier: «Hjelp meg til å vite hva jeg kan gjøre noe med, og hva som er utenfor min kontroll». Coaching handler om å få kunnskap til å se denne forskjellen. Her ligger det en arv fra stoisismen, sier han.

Han forteller Telenor nylig sendte flere hundre av sine ansatte på et mindfulness-kurs, der deltagerne skulle lære å være til stede i seg selv.

– Det er stor interesse for teknikker som demper stress og angst, sier Ytterstad, som selv leder kurset «Coaching, selvledelse og emosjonell intelligens» på Handelshøyskolen BI i Oslo.

Mac-mindfulness

Kritikere mener imidlertid at interessen for stoisismen bør møtes med en viss skepsis.

– Teknikker med opphav i hinduistiske eller buddhistiske verdisett blir instrumentalisert av moderne bedrifter for å dempe stress på arbeidsplassen, som en del av en effektiviseringsprosess, sier Ole Jacob Madsen.

Han er førsteamanuensis på Psykologisk institutt på Universitetet i Oslo, og har tidligere kritisert selvhjelpskulturen.

– Det gjør at arbeidsgiverne kan innta en tilsynelatende human rolle, uten at de trenger å legge om kursen, eller minske arbeidsbyrden. De overfører 
ansvaret for arbeidsmiljøet til de ansatte, som selv må utføre teknikkene, forteller Madsen.

Han forteller at flere har stilt spørsmål ved hvordan selvhjelpsstrategier blir utnyttet avstore selskaper i USA.

Ineffektivt stress

– Er deltagerne deres ute etter å bruke disse teknikkene for å prestere mer, eller for å få indre ro i en kaotisk verden, Ytterstad?

– Som coachere hjelper vi deltagerne med det de ønsker å få hjelp til. Hvis målet er å mestre sitasjoner på arbeidsplassen, trener vi på det. Men det er mange som ønsker å utvikle seg slik at de kan mestre jobbsituasjoner, sier Ytterstad.

Filosofen Svend Brinkmann kritiserer den danske stoisisme-bølgen på en lignende måte i Kristeligt Dagblad: «Når klodens ferger og skip synker, så klamrer man seg til en liten, stoisk redningsbåt: Jeg kan kanskje ikke forandre verden, men jeg kan forandre og forbedre meg selv. Det er derfor jeg ikke liker stoisismen; den blir en ny type selvutvikling.»

Siden stress er ineffektivt, skal den moderne stoisismen altså dempe stresset hos dem som føler at de må utvikle seg, slik at de kan utvikle seg enda raskere.

Mindfulness

Tone Martha Sødal er åndelig veileder og arbeider med teknikken mindfulness. Teknikken skal lære oss hvordan vi kan la følelser og tanker komme og gå, uten å bli oppslukt av dem. I stedet for å prøve å endre, kjempe imot eller fortrenge tanker, skal vi observere at de er der, og la dem gli forbi. På denne måten kan teknikken minne om stoisismen. Sødal tror likevel ikke at disse teknikkene er en del av en selvsentrert individualiseringsprosess.

– Tvert imot, mange erfarer at mindfulness fører til økt empati. Gjennom mindfulness kan du bli deg mer bevisst at du er en del av et større fellesskap, sammen med resten av menneskeheten, sier hun.

I sitt arbeid som åndelig veileder bruker hun teknikken i en kristen kontekst.

– I teknikker som mindfulness er det noen som søker intetheten, og hviler der. Men mange som har en himmel over livene sine opplever at Gud er i intetheten; i altet. Intetheten blir dermed en måte å hengi seg til Gud på, i et rom der mye av støyen er ryddet vekk, sier Sødal, og avslutter.

– Mindfulness gir klarhet, og å ha klarhet er en fordel i alle situasjoner. Klarhet i egne motiver, og i drivkrefter utenfor deg selv, fører til avgjørelser som er mer i tråd med de verdiene du har,