Nyheter

– Stigmatiserende å bli kalt kristenkonservativ

Å bli kalt kristenkonservativ i Norge, er stigmatiserende, mener forskere. De tror lite ­kontakt med miljøet øker fordommene.

– Kristenkonservative tilhører som regel lavkirkelige menigheter og organisasjoner med en konservativ bibelteologi, og som er konservative i moralspørsmål, sier Ida Marie Høeg, professor ved Universitetet i Agder.

Hun tror gruppen hoved­sakelig assosieres med kamp mot abort og motstand mot kvinnelige prester og ­homofili. Mange kristenkonservative blir møtt med holdninger om at ­deres ståsted hører fortiden til, mener hun.

– De oppfattes nærmest som unormale, og det er selvfølgelig en belastning.

LES OGSÅ: – «Kristenkonservativ» tømt for mening 

Dobbelhet

Professor ved Det teologiske fakultet, ­Marius Timmann Mjaaland, mener ­uttrykket ofte brukes negativt.

– Det er et uttrykk som ­mange har sterke meninger om og fordommer mot. Og da er det klart at mange synes det er ubehagelig å bli identifisert som det.

Innenfor den katolske og ­ortodokse kirken, har man også konservative kristne, ­ifølge Høeg. Hva er da forskjellen mellom disse og lavkirkelige protestanter?

– I moralspørsmål behøver det ikke være stor forskjell. På mange områder kan de dele de samme verdiene, svarer Høeg.

LES OGSÅ: Kristenkonservative truer kritikere med loven

Mjaaland mener de to ­gruppene har en ulik ­oppfatning av kirken.

– Den lavkirkelige er etisk konservativ i bestemte verdi­spørsmål, som familie og abort. Samtidig er retningen ­forbundet med møter uten fast liturgi, der den enkeltes tro er viktig.

I høykirkelig tenkning er ­fellesskapet ofte viktigere, ­forklarer han.

– Det er en helt annen konservatisme, som ikke bare er basert på bibelteksten, men på et bestemt kristent fellesskap.

Sterkere skille

Ida Marie Høeg understreker at kristenkonservative ikke nødvendigvis bare tilhører frikirkelige menigheter, men også organisasjoner som har samarbeid med Den norske kirke. I de siste årene har flere i denne gruppen skilt lag med kirken.

– Lojaliteten har vært ­sterkere til organisasjonen enn til kirken. Det har ført til et ­sterkere skille mellom kristen­konservative og folkekirkekristne. Kirken er i mindre grad en fellesarena, sier hun.

LES OGSÅ: Ristet Listhaug hos kristenkonservative

Mange i det norske ­samfunnet har lite kontakt med konservative kristne, mener Høeg. Hun tror det kan øke fordommene mot gruppen. I framtiden er hun redd for at polariseringen mellom de konservative og ­andre kristne bare blir sterkere.

– Her vil nok synet på bio­teknologi, abort og ­homofili være de spørsmålene som ­tydeligst vil markere et skille og skape større avstand.

Les mer om mer disse temaene:

Anita Grønningsæter Digernes

Anita Grønningsæter Digernes

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter