Sterk kritikk av bistandsstrategi

I 2013 bestemte Solberg-regjeringen at Norges bistand skulle bli mer konsentrert og tematisk fordelt. Nå er dommen klar: Antall mottakerland og partnere er kuttet, men konsentrasjonen av bistanden tematisk og geografisk er svak.

Det viser den ferske rapporten fra evalueringsavdelingen i Norad. 
Den har ansvar for å igangsette og kvalitetssikre evalueringer av aktiviteter finansiert over det norske bistandsbudsjettet – og har en egen instruks.

Halve verden får norsk bistand, skrev Vårt Land. I 2013 mottok hele 116 land bistandskroner fra Norge. Vi må øke landkonsentrasjonen, sa Børge Brende (H) da han ble utenriksminister og fikk ansvaret for norsk utviklingshjelp.

Sju år senere er ikke målet om å effektivisere forvaltningen ved å prioritere færre geografiske områder, tema og partnere, nådd, sier evalueringsrapporten.

– Strategien har vært at noen skal konsentrere innsatsen i noen partnerland. Men vi ser at det ikke har skjedd, sier evalueringsdirektør i Norad, Per 
Øyvind Bastøe.

Han peker på de ansvarlige:

– Evalueringen viser rett og slett at Norad og Utenriksdepartementet ikke er flinke til å prioritere. De tar ikke konsekvensen av det de sier om at de vil effektivisere.

Bistandsbudsjettene har blitt fyldigere

Bastøe har forklaringer på spriket mellom mål og resultat:

Bistandsbudsjettene har blitt fyldigere i tråd med økonomisk vekst, og Stortinget har vedtatt at én prosent av BNI, brutto nasjonalinntekt, skal gå til bistand.

Flere bistandskroner bevilges til multilaterale organ som FN og vaksinealliansen Gavi – og dette er en villet norsk politikk. Dermed spres støtten til svært mange land, også andre enn Norges samarbeidsland.

Bastøe etterlyser «harde valg»:

– Det viktigste er å redusere antall temaer en jobber med, fordi det er mest virkningsfullt. Når en lanserer et nytt program, så må en redusere noe annet. Hvis en ikke gjør det, blir det bare en ekstra byråkratisk belastning på toppen.

Nye tema innen bistanden

I fjor ble den erfarne diplomaten og bistandslederen Hege Hertzberg assisterende utenriksråd i Utenriksdepartementet med norsk bistandssamarbeid som hovedarbeidsområde. Utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) og utviklingsminister Dag-Inge Ulstein (KrF) gjeninnførte stillingen for å bedre departementets etatsstyring av Norad.

– Er målet om konsentrert bistand mer enn en retorisk øvelse, Hertzberg?

– Jeg mener først og fremst at arbeidet med konsentrasjon har vært formidabelt, særlig fordi bistandsbudsjettet samtidig har økt med fem milliarder. Vi har halvert antall avtaler og partnere. Det er mye, og vitner om et svært systematisk arbeid. Derfor er jeg ikke enig i at dette er en mislykket strategi, selv om det kan stemme at den tematiske konsentrasjonen ikke har vært like omfattende.

Hertzberg forklarer dette med at det stadig dukker opp nye tema, som innen klima, moderne slaveri, alvorlige migrasjonssituasjoner og nå sist; smittsomme sykdommer.

Utviklingsminister Dag Inge Ulstein under et besøk i Sierra Leone. 

Politiske valg

– Planen var å arbeide med ikke-smittsomme sykdommer nå, men når covid-19 kom, har de planene blitt satt på vent. Verden forandrer seg, og vi må tilpasse oss.

Hertzberg erkjenner at det ikke et lett på å kutte ut temaer de har jobba med tidligere.

– Hovedårsaken til det er at vi har langsiktige avtaler med partnere innen felt som utdanning, fornybar energi og landbruk. Vi kan ikke bryte de uten videre.

Hun drar også fram «sterkt engasjement for ulike sektorer og målgrupper», noe som fører til sterke reaksjoner når en forsøker å kutte.

Assisterende utenriksråd Hertzberg sier en liste med kriterier for tema og valg av partnerland ikke vil være nyttig på noe vis:

– Valg av partnerland har vært utarbeidet svært systematisk gjennom grundig gjennomgang og stortingsmelding. Også i utviklingspolitikken handler det om verdier og politiske valg.

– Forvaltningen må få kapasitet

Med jobberfaring fra Norfund, Verdensbanken og konsulentbransjen følger Sigrun Aasland Norges bistandspolitikk fra utkikkstårnet Tankesmien Agenda, der hun er fagsjef.

– Det ser ikke ut til at gjentatte mål og intensjoner om å konsentrere bistanden, nås. Det har blitt færre avtaler med større summer og lengre varighet, noe som er bra. Men ikke så mye konsentrasjon, hverken tematisk eller geografisk.

– Er det en god ide å konsentrere bistanden?

– Ja, det kan være lurt. Forvaltningen må få kapasitet til å følge opp de bidragene Norge gir.

Viktig med klare prioriteringer

– Hvordan kan Norge gjøre dette på en god måte når multilaterale organisasjoner får mye av midlene?

– Norge har hatt gode erfaringer med mange multilaterale fond, og ofte kan vi oppnå mer når flere givere samler krefter.

– Hvordan mener du klarere prioritering kan gi bedre bistand og resultater?

– Det viktigste er kanskje at tydeligere prioriteringer kan gjøre det mulig å sette av nok faglige ressurser til å følge dem opp. Men skal dette lykkes, tror jeg vi også må se på måling og rapportering av bistanden. Det brukes mye penger på å rapportere som kunne vært brukt på kvalitet og oppfølging.

LES MER OM NORSK BISTANDSPOLITIKK:

[ Norske stiftelser delte ut 5,8 milliarder kroner i fjor ]

[ Geir Ove Fonn: Koronaviruset har hatt langt mindre spredning enn fryktet i afrikanske land ]

[ Koronakrisen stopper pengestrøm til fattige: – Rammer dobbelt ]

---

Fakta:

• Norge gir direkte til myndigheter i mottakerland, til multilaterale organisasjoner og globale fond og gjennom norske frivilligorganisasjoner.
• Norge ga rekordhøye 37,8 milliarder kroner i fjor, årets budsjett er på nesten 40 milliarder.
• Bistanden endte på 1,02 prosent av bruttonasjonalinntekt i fjor, stortingsvedtaket sier 1 prosent av BNI.
• Temaområda i norsk bistand: Demokrati og styresett, global helse, utdanning, høyere utdanning og forskning, klima, miljø og naturressurser, energi, menneskerettigheter, sivilt samfunn, økonomisk utvikling og offentlig forvaltning.

---