Nyheter

Stengt gravkirke i Jerusalem skjerper frontene

Konflikten som har ført til stengning av Den hellige gravs kirke i Jerusalem kan bidra til økt utreise av kristne fra Israel og palestinske områder, advarer Trond Bakkevig.

Bilde 1 av 4

De siste dagene har hundrevis av kristne pilegrimer møtt stengt kirkedør ved et av kristendommens aller helligste steder. Gravkirken er ifølge kristen tro bygget på Golgata, stedet der Jesus skal ha blitt korsfestet, gravlagt og deretter sto opp fra de døde.

– Dette er ment som en protest, og derfor har vi besluttet å gå til dette skrittet og stenge Den hellige gravs kirke, het det i en uttalelse søndag fra greskortodokse, armenske og katolske kirkeledere, som sammen står for driften av kirken.

LES MER: Hellig by, dype følelser

To forslag skaper sinne

Bakgrunnen er et israelsk forslag om å innføre eiendomsskatt på kirkenes eiendommer, samt et annet forslag om at israelske myndigheter skal kunne ekspropriere eiendom kirkene har solgt til private interesser.

– Hvis forslagene gjennomføres vil det skjerpe motsetningene mellom den israelske staten og de kristne kirkene. Det vil i så fall opplagt gjøre situasjonen vanskeligere for de kristne i Israel og Palestina, sier prost Trond Bakkevig, mangeårig leder i Rådet for religiøse institusjoner i Det hellige land.

Han frykter kristne vil oppleve økt press for å emigrere:

– Sammen med en vedvarende hard okkupasjonspolitikk, manglende framtidsmuligheter, og en viss palestinsk islamisering, vil dette kunne bidra til at flere kristne familier velger å flytte ut.

Milliardbeløp i påstått gjeld

Jerusalems ordfører Nir Barkat understreker at eiendomsskatten bare skal pålegges eiendommer der kirken driver kommersiell virksomhet, altså ikke for kirkene eller andre bygg der troen utøves.

Han skrev søndag på Twitter at «gjelden for de kommersielle områdene eid av kirkene» er på nærmere 1,5 milliarder kroner.

– Vi vil ikke lenger kreve at Jerusalems borgere skal bære eller subsidiere denne enorme gjelden, skrev Barkat.

Tirsdag sa ordføreren at han nå er i dialog med kirkene sammen med en tredjepart, i håp om en snarlig løsning på skattekrangelen.

– Vi har ingen dårlige intensjoner her. Det er totalt urettferdig å framstille dette som om vi, Gud forby, skulle ha noe imot kirkene, sa Barkat tirsdag.

LES MER: «Snart ikke plass til oss»

Pressmiddel for økte bevilgninger?

Kirkelederne mener Jerusalems lokalmyndigheter forsøker å svekke kristendommens tilstedeværelse i byen. De frykter at Barkat bruker utspillet mot kirkene som pressmiddel for å få større bevilgninger til en slunken kommunekasse fra sentrale myndigheter.

Innføring av eiendomsskatt vil bryte med en praksis og forståelse siden ottomansk tid om at kirkene skal være unntatt for lokalskatt, noe som har vært respektert av både britiske, jordanske og israelske myndigheter.

Assisterende generalsekretær Vegard Soltveit i Den Norske Israelsmisjon reagerer avventende:

– Vi oppfatter ikke forslagene som noe som griper inn i mulighetene til å utøve sin kristne tro, men som regulering av hvilke forretningsmessige deler av kirkenes virksomhet som kan skattlegges.

Israelsk ekspropriasjon?

Det andre forslaget som vekker sterke reaksjoner, er fremmet av Knesset-parlamentarikeren Rachel Azaria, og går ut på at israelske myndigheter mot kompensasjon skal kunne ekspropriere eiendommer kirkene har solgt til eiendomsselskap og andre private interesser.

Trond Bakkevig mener at selv om spørsmål om beskatning er noe som kan diskuteres, så er det oppsiktsvekkende at forslagene legges på bordet uten forutgående samtaler med kirkene.

– Det virker som forståelsen er svak for at de inntekter kirkene har fra for eksempel drift av et gjestehus, er penger som brukes for å drive menighetene, lønne prestene og vedlikeholde kirkebyggene. Dette er ikke penger noen henter ut for egen profitt, men penger som pløyes inn i den kirkelige driften, sier han.

LES MER: Våpenrasling i Israels nabolag

Kirken risikerer stort verdifall

Mulighet for israelsk ekspropriasjon vil bety kraftig verdifall for kirkelig eiendom, fordi ingen vil risikere å kjøpe eiendom fra kirkene som siden blir overtatt av den israelske staten.

Forslaget skal ha tilbakevirkende kraft, og kan berøre store salg av eiendom ikke minst fra den greskortodokse kirken. Deres patriark Teofilus III skal tross intern uenighet ha solgt unna eiendommer for over 100 millioner dollar de siste ti årene, angivelig for å dekke opp for kirkens gjeld og for å holde driften i gang i Israel og de palestinske områdene, samt i Jordan og Qatar.

– Denne avskyelige loven (...) vil føre til at myndighetene kan frata kirken rett til å eie eiendom. Dette minner oss om lignende lover som ble iverksatt mot jøder under en mørk periode i Europa, heter det i søndagens uttalelse fra de ortodokse kirkelederne.

USAs Jerusalem-politikk

Bakkevig sier at slike økte motsetninger, som også rokker ved den skjøre status quo i religiøst viktige Jerusalem, er det siste man trenger nå.

– Dette kommer på toppen av reaksjonene mot USAs nye politikk om å anerkjenne Jerusalem som Israels hovedstad.

Bakkevig har over flere år registrert at de kristne opplever seg under økt press fra flere hold:

– Når folk har en så vanskelig hverdag, så blir konservativ islam en tilflukt for mange muslimer. Den vedvarende okkupasjonspolitikken bidrar dermed til en viss islamisering på grasrota i det palestinske samfunnet, noe som igjen øker presset på de kristne, sier Trond Bakkevig.

Les mer om mer disse temaene:

Geir Ove Fonn

Geir Ove Fonn

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter