Statsministeren tar oppgjør med Moria-debatt – kritikere «gjør ikke inntrykk»

– Når jeg kommer til møter i Europa og har samtaler, så ser de på oss og så sider de: Dere er jo bedre enn de fleste europeiske land, også på disse områdene, sier statsminister Solberg.

Fredag holdt hun sin tradisjonelle sommeroppsummering for pressen. Etterpå snakket hun med Vårt Land om:

• Høyres egen «refleks» i asylsaker.

• Verdier som styrket seg under koronakrisen.

• Hvorfor nederlaget om bioteknologi var ubekvemt.

Tøff sak internt i regjeringen – ta imot Moria-barn?

Statsministeren benyttet igjen anledningen til å takke Norge for innsatsen under koronakrisen da hun innledet oppsummeringen.

Under krisen har det også vært intern kamp mellom Høyre og de to regjeringsmakkerne KrF og Venstre om Norge skulle bidra til å hente barn fra flyktningleirene i Hellas hit. De tre samlet seg om en løsning for å hente asylsøkere ut.

Men det er fortsatt uklart når dette skjer – og hvor mange som bringes til Norge.

Solberg: Norge har bidratt mye

Da Vårt Land ba statsministeren om svar på hvorfor regjeringens løsning satt så langt inne, svarte Solberg med et kraftig, muntlig forsvarsskrift for å holde igjen:

– I innvandringspolitikken blir det ofte en litt spesiell norsk debatt om enkeltsaker – som om Norge ikke bidrar til de europeiske løsningene. Men vi har bidratt mye, sa statsministeren.

Hun viste til da Norge i sin tid som ett av tre land frivillig tok imot en kvote på 1.500 asylsøkere fra Hellas og Italia til behandling her.

– En masse andre europeiske land tok ikke ansvar da. Det er grunnen til at vi har vært tilbakeholdne med at Norge nå skal løpe fremst, sa Solberg.

Ifølge Solberg har Norge behandlet flere asylsaker – som egentlig skulle vært behandlet i Hellas – enn Hellas selv.

Asylkritikk – det «gjør ikke inntrykk»

Torsdag skrev Vårt Land at Norge bygger opp et mottakssystem i Hellas for enslige mindreårige og kvinner sammen med greske myndigheter.

– Det gjør ikke inntrykk på meg, når noen forteller at Norge ikke stiller opp for europeisk solidaritet, når vi faktisk stiller mest opp.

Når hun kommer til møter med andre europeiske land om tematikken, vanker det heller anerkjennelse enn kritikk.

Eks-statsråder laget opprop – Solberg avfeier

I påsken vakte det oppsikt da 19 tidligere statsråder og en statsminister signerte et opprop der de ba regjeringen ta imot enslige mindreårige og barnefamilier fra Moria-leiren.

Underskriverne var fra alle partier – unntatt Frp. KrFs Kjell Magne Bondevik og Knut Vollebæk, Sps Anne Enger, Høyres Victor Norman og Aps Åse Kleveland var blant navnene.

På spørsmål om oppropet gjorde noe som helst inntrykk på henne, svarte Solberg:

– Jeg har stått i disse debattene i 20 år. Opprop har sett mange av. Og navnene er av og til ganske gjenkjennelige.

Høyre har en «refleks» mot de som roper høyt

I samtale med Vårt Land etter pressekonferansen utdyper hun hvorfor Høyre så sterkt har motsatt seg en enkeltløsning for Moria-barn.

– Er det fordi Høyre planlegger å skjerpe innvandringspolitikken at du holdt så hardt igjen?

– Nei. Dette skyldes at det var en enighet i regjeringsplattformen om at det burde være en permanent ordning for at vi skulle kunne ta imot flere. Men i mitt parti er det også en automatisk refleks, svarer hun og utdyper:

– Når folk trekker frem «noen» og gir dem mye medieoppmerksomhet, så bør det ikke være dem som roper høyest og står i blitz-lyset som skal avgjøre store, prinsipielle spørsmål. Prinsippet må være likebehandling.

Solberg tror noen verdier styrkes i koronakrise

– Denne våren har vi nesten hatt budsjettbehandling hver uke, sa Solberg på pressekonferansen.

For i vår har oljemilliarder rullet ut til krisepakker og partiene på Stortinget har valgt samling i koronasituasjonen.

– Hvilke verdier i det norske samfunnet kan ha fått ny styrke i denne spesielle perioden?

– Den store støtten vi fikk for at helse ble satt foran økonomi på et tidlig tidspunkt, kan bidra til å styrke respekten for at vi er et samfunn som tar vare på de svakeste. At alle må ta et løft når noen er sårbare, styrker solidariteten blant oss, svarer Solberg.

Tapte bioteknologi – skulle ønsket en annen debatt

Da Frp forlot Solberg-regjeringen i januar, røk også flertallet regjeringen hadde sikret KrF for en fortsatt streng bioteknologilov. Frp fant raskt sammen med Ap og SV og vedtok blant annet ja til eggdonasjon og offentlig, tidlig ultralyd.

Overfor Vårt Land kommenterer nå statsministeren selv det spesielle i at et stortingsflertall tok over styringen med regjeringens lovforslag.

– Det som skjedde, var jo at et politisk flertall som egentlig lå der fra før, fant hverandre. Og man kan jo si: Hvor lenge klarer man å stoppe et politisk flertall? Jeg skulle jo helst ønsket at vi fikk en god debatt om noen av spørsmålene – over tid.

Kritisk til at tidlig ultralyd ikke kunne utredes i forkant

Da tenker hun ikke på spørsmål rundt eggdonasjon, men først og fremst tidlig ultralyd og blodtesten NIPT. Tilbud fra 1. juli ble vedtatt – uten utredninger først.

– Jeg opplever at dette ikke ble diskutert i forkant og det er ikke blitt laget systemer for å gjennomføre endringene.

– Var nederlaget ubekvemt for regjeringen?

– Ja, men enigheten om bioteknologi var jo noe som ville ryke når Frp ikke lenger satt i regjering.

LES OGSÅ:

• Gallup-fall for blå partier - så sterke er partiene året før valgkamp bryter løs

• KrF-statsråd: Pridemarkeringen er viktig for mange mennesker i hele verden

• Beskyldes for å være en klimasinke, men nå sparker Senterpartiet i gang arbeidet med egen klimapolitikk

---

UTFORDRINGER

• Under den halvårlige pressekonferansen kom statsminister Erna Solberg med fire utfordringer som regjeringen fremover skal bruke krefter på:
• Å skape flere nye jobber i privat sektor.
• Få ned og redusere klimautslippene. I følge statsministeren går de ned for fjerde år på rad.
• Inkludere flere i arbeidsmarkedet.
• Beredskap innenfor helse og andre områder skal bedres.
• Før valget neste høst har Solberg fortsatt et ønske om at alle fire borgerlige partier skal regjere sammen etterpå.

---