I 2011 åpnet Erna Solberg Caritas' ressurssenter i Oslo. Fredag var hun innom for å se hvordan senteret har utviklet seg i de åtte årene som har gått.

– Det har utvikla seg på en god måte. Senteret treffer et behov for et lavterskeltilbud for innvandrere i Norge, sier hun.

LES OGSÅ: Mahmod tar ny utdannelse

Statsministeren hilste på brukerne av senteret og spurte om blant annet bakgrunnen deres og erfaringene med arbeidsmarkedet. Flere snakket om hvor vanskelig det var å komme seg inn i arbeidsmarkedet uten noe norsk nettverk, og om språkutfordringer.

Katolsk men ikke misjonerende

Det var nåværende generalsekretær Martha Skretteberg som så behovet for å opprette et lavterskeltilbud for innvandrere i Norge. Mange henvendte seg til Caritas fordi de kjente til dem fra hjemlandet, men de hadde da ikke noe tilbud.

Caritas er en katolsk organisasjon. Skretteberg tror deres religiøse røtter kan være en fordel.

– Vi er ikke en organisasjon bare for katolikker, men for alle. Men forståelsen av hva religion kan bety i våre liv kan være viktig i en integreringsprosess. Det skaper en tillitsrelasjon, sier hun.

Lavterskel

– Jeg får god hjelp her. På fredager kan du komme for å få hjelp med CV og lignende, og jeg går også norskkurs her, sier Gyanendra Dhakal.

I hjemlandet Nepal var han lærer, her håper han å kunne få jobb i en barnehage. Han får hjelp med å skrive jobbsøknad. Mange av dem som bistår på senteret er også frivillige, flere har fått hjelp via senteret tidligere. Statsministeren mener frivillighet er helt sentralt for integrering.

LES OGSÅ: – Vi er nødt til å skape en tilhørighetsfølelse

– Det er veldig viktig. Alle som kommer til Norge må lære viktigheten av frivillighet – når nordmenn ikke er på jobb bruker de mye tid på frivillig aktivitet. Gjennom at folk stiller som frivillige her kan de også hjelpe hverandre med å dele erfaringer, nettverk og lignende, sier hun.

På et av rommene står polske Tomasz og forteller om sine erfaringer med det norske arbeidslivet, og om arbeidsfadderordninga til Caritas. Han har blant annet vært fadder for en syrisk mann som er sjef på en Subway-restaurant i dag.

500 i jobb i fjor

I fjor hjalp ressurssentrene i Oslo og Bergen over 500 personer med å få jobb, ifølge leder Per Wenneberg i innenlandsavdelinga til Caritas. Han sier de fleste som kommer innom sier de har hørt om dem fra andre i sitt nettverk. Veldig mange kommer med juridiske forespørsler. Totalt fikk senteret 20.000 henvendelser i fjor.

– Det meste dreier seg om jobb, NAV, opphold, norskkurs og helse. Spesielt for en del østeuropeiske innvandrere som har vært her lenge med løs tilknytting til arbeidslivet er det mange som har behov for helsehjelp, og tilliten til helsevesenet er ofte lav. Så vi jobber også med å bygge tillit.

Statsministeren fikk beskjed fra flere på senteret at de jobbene de har fått, har kommet gjennom andre innvandrere.

LES OGSÅ: Norsk Industri og Nav skal få flere unge ut i arbeid

– Burde nordmenn bli bedre på å ansette innvandrere?

– Ja. Nordmenn må være flinkere til å se kvalifikasjoner. Samtidig er det vanskelig å overføre for eksempel utdanning og kompetanse fra hjemlandet direkte inn i norsk arbeidsliv. Da kan det lønne seg å finne fram til det som er unikt og framheve det, sier Solberg.

Regjeringen skal nå teste ut anonyme jobbsøknader i deler av offentlig sektor, for å se om flere med innvandrerbakgrunn da kommer videre i jobbprosessen enn om de søker med fullt navn. Lignende forsøk i f. eks. Berlin viste at flere kvinner ble ansatt til orkestre når det ble avholdt blind audition i stedet for at arbeidsgiverne så dem som søkte.