Startet sitt eget gaveopprør

– Det handler om mer enn ­gaven i seg selv. Det handler om at man husker og får et forhold til gamle Tante Olga fra Finnmark som alltid gir prikkesokker – som man ellers aldri møter, sier Hennum til Vårt Land.

I gårsdagens Vårt Land skrev hun et debattinnlegg om konsekvensene av å gi «etiske» ­julegaver, som donasjoner 
til ­vel­dedighetsorganisasjoner, framfor en liten, men fysisk gave.

LES INNLEGGET HER: Gi meg servietter, ikke geiter i Afghanistan!

Bli sett

«Det er ikke mye jeg trenger, det vet jeg. Ikke mye ­materialistisk. Men jeg kjenner jeg trenger å bli sett, bli elsket, føle at jeg betyr noe. Det er ikke størrelsen og verdien som betyr noe for meg, men det er å få den lille oppmerksomheten, den pakken med litt annerledes servietter, litt sjokolade med ny smak, det fine stearinlyset jeg aldri ville kjøpt selv,» skrev Hennum i innlegget.

Innlegget har fått flere reaksjoner på Facebook etter publisering, overveiende positive.

– Enig! Man kan ikke kjøpe en gave til person B - og så si til person A at ens julegave til person A er gitt til person B, skriver ­Melina S. Be.

– Derfor gir jeg aldri bare slike symbolske gaver til folk - alltid servietter, lys, sjokolade etc. i tillegg. For det er noe deilig med å holde en fysisk gave i hånda om så bare en bitteliten ting, skriver Marit Vaula Rasmussen.

Mister kontakt

Hennum forteller at hun har mistet kontakten med flere venner, blant annet som følge av at de har gitt henne gaver som ikke trenger å over-leveres fysisk.

– Jeg har mista vennebesøkene vi gjør i jula for å utveksle gaver. Vi setter ikke av tid til kaffekos på et kjøpesenter. Vi mister ­påskudd for å møte folk man ikke møter ellers i året, sier Hennum.

Gjennom fysiske gaver, mener Hennum at man kan vise at man har tid, og bryr seg. Hun tenker særlig på ensomme familiemedlemmer.

– De blir mindre ensomme hvis du prioriterer å bruke en time eller to til å komme med en julegave. Besøket betyr mer enn gaven.

Ikke imot donasjon

Hun avviser at hun er motstander av etiske gaver. Men mens man kan donere penger hele året, kommer jula bare én gang.

– Vil du at folk skal unngå å gi gaver til veldedighet istedenfor til venner?

– Nei, det synes jeg ikke, men man bør tenke på hva man gjør ut av det. Jeg synes det er kjempe
flott å gi penger til syriske flyktninger. Men man bør ikke glemme­ familie og venner for det, sier Hennum.

Gleden av å gi

Videre skriver hun:

«Så er det en side til med ikke å gi gaver til hverandre. ‘Avtalen’ er selvsagt ‘gjensidig’. Det vil si at jeg heller ikke får gi dem ­gaver, de vennene og familievennene som gir meg geiter jeg aldri vil se. Så min glede av å gi, blir også borte.»

– Tror du folk undervurderer gleden av å gi gaver?

– Ja. Det tror jeg man undervurderer veldig. De fleste ser på det som et ork å kjøpe gaver, men ser ikke gleden med å gi små ­gaver som varmer nesten enda mer. Besteforeldre blir v­eldig glade for å få hjemmelagde gaver, mener Hennum.

For den tidligere menighetspedagogen henger det forhastede, ikke-fysiske forholdet til gaver tett sammen med stadig høyere tall for selvmord og antidepressiva.

– I dagens travle samfunn tror jeg man er opptatt av å dyrke seg selv, og glemmer medmenneskene rundt seg. I etterkrigstida hadde vi langt mindre psykiske problemer, når vi egentlig skulle ha det som verst. Vi hadde ikke penger, men brydde oss om hverandre, sier hun.

Kontakt

Lene Hopland Bergset er fagansvarlig hos Kirkens SOS – som tar imot flere tusen telefonsamtaler fra ensomme mennesker i jula. Hun forteller at få snakker om et ønske om gaver.

– Det er ikke typisk. Men de som ringer oss har jo først og fremst behov for menneskelig kontakt, sier hun.

Bergset er enig i at et fysisk besøk for å levere julegaver kan hjelpe på ensomheten.

– Det hjelper først og fremst å ta en prat eller ringe, eller invitere noen med på ting. Det er sikkert hyggelig med en gave også, men først og fremst handler det om at et annet menneske er til stede, sier hun.

LES OGSÅ: • Gir julegaver med mening

Sosialantropolog: Ikke sikkert mottakeren vil bli belært

Både den som gir og den som mottar skal kjenne seg igjen i gaven, sier sosialantropolog Gunn-Helen Øye

Gaver brukes i alle samfunn for å pleie relasjoner. Både den som gir og den som mottar skal kjennes seg igjen i gaven, ­mener ­Sosialantropolog Gunn-Helen Øye.

Fristilt gave

– I noen av gavene­ ligger det noe som løfter opp etikk og moral. Det er ikke sikkert at mottakeren ønsker å bli belært i julen, og føle at hun må juble for å få en geit. ­Kanskje vil hun være fristilt fra andre menneskers moral og etikk. Det kan være hun vil ha en gave som er litt fri og løsrevet fra verdiene vi ellers har, sier hun.

Omtanke

Det finnes ikke én type gave som viser at giveren har omtanke for mottakeren, mener Øye.

– Begge ønsker å bli gjenkjent i gaven. En mann som gir noe til kjæresten sin, som han har vært sammen et år og er forelsket i, gir ikke et kasserollesett. Hvis du har en i familien som kjemper for en politisk sak, så vil kanskje den personen bli glad for en geit. Jeg tror ikke den personen blir glad for å få det hun vil se på som en bortkastet, materialistisk gave, sier Øye.

---

Fakta:

• 64 prosent av oss skal gi like mye gaver som i fjor
• Fem prosent ga såkalte etiske gaver i 2018: penger til et veldedig formål. Det er en nedgang på åtte prosent i 2012
• Flere unge gir nå færre gaver av hensyn til miljøet

---