Klima

Stanser planer om kullkraft midt i afrikansk verdensarv

Med kinesisk støtte vil Kenya bygge kullkraftverk nær Unesco-vernet by. Planene er foreløpig stanset av kenyansk rett, men Kina fortsetter omstridt kullkraftstøtte i en rekke land.

Den vakre gamlebyen i Lamu er blant den eldste bevarte bebyggelsen i swahilisk arkitektur i Øst-Afrika. Siden 2011 har kystbyen ved Det indiske hav vært på verdensarvlisten til Unesco. Biler er forbudt, og tradisjonelt har tusenvis av esler gjort fraktejobben i den populære turistbyen.

Det har derfor vakt sterke protester fra både lokalbefolkning og miljøbevegelsen at Kenya vil la en kinesisk kontraktør bygge landets første kullkraftverk nær Lamu. Prislapp: To milliarder dollar, delvis lånefinansiert av kinesiske banker.

Aktivister frykter skader på både helse og lokalt jordbruk og fiskeri, og hevder kraftverket vil føre til en 700 prosents økning av Kenyas utslipp av drivhusgasser.

LES OGSÅ: Klimavalg: Vil ikke ha barn

Vant viktig delseier

Nå har motstanderne fått medhold fra dommerne i et kenyansk miljøtribunal, som tirsdag konkluderte med at prosjektet må stanses til miljøkonsekvensene er grundigere utredet.

– Dette er en svært viktig delseier for de lokale aktivistene i Kenya, sier Per Kristian Sbertoli, fagansvarlig i den uavhengige miljøstiftelsen Zero.

Han mener Norge og andre land nå bør gå i dialog med kenyanske myndigheter for å sørge for at prosjektet stanses permanent. Zero mener Norge dessuten kan bidra sterkere til økt utvikling av fornybar energi, slik eksempelvis vårt utviklingspolitiske finansieringsfond Norfund har gjort gjennom et vindkraftprosjekt ved Turkanasjøen.

LES MER: Jakten på jobber i Afrika

Kina er kullgiganten

Globalt er etterspørselen etter kull i ferd med å nå toppen og flate ut etter kraftig vekst de siste 20 årene, ifølge BP Energy Outlook 2019. Kina er den dominerende globale utslippsnasjonen fra kull, men der skal andelen kullkraft i energimiksen nedover hvert år framover.

Trenden med en bratt nedgang i utbyggingen av nye kullkraftverk i 2018, svekkes av kraftig opptrapping av kullkraftsatsing i deler av Asia. Det gjelder ikke minst i India, som kan komme til å doble sin andel av verdens kullforbruk innen 2040.

– Det haster å stanse utbyggingen av nye og mer lønnsomme kullkraftverk, som ellers vil låse fast enorme utslipp i flere tiår framover. Det nytter ikke å bygge ut kullkraftverk som planlagt hvis vi skal nå målet om minst å kutte utslippene fra kull med 60 prosent innen 2030, sier Per Kristian Sbertoli i Zero.

LES MER: Han trenger et grønnere Kina

Kina aktiv utenlands

90 prosent av planlagte nye kullkraftverk er i utviklingsland. Ifølge «vaktbikkjen» Global Coal Tracker står Kina bak en urovekkende trend, der mer enn 200 kullfyrte kraftverk nå er under utvikling og finansiering av kinesiske selskaper.

Totalt skal Kina ha forpliktet seg for mer enn 20 milliarder dollar i finansiering av kullkraftverk rundt om i verden, ifølge Institute for Energy Economics and Financial Analysis.

Det gjelder i all hovedsak i utviklingsland, fra Mongolia til Zimbabwe, Indonesia, Bangladesh og Pakistan. Satsingen er en del av Kinas gigantiske Belt and Road-initiativ som allerede omfatter 124 land, og som skal styrke Kinas handelsmuligheter og globale innflytelse.

– Det kan se ut som Kina taler med to tunger. Hjemme er myndighetene ivrige etter å redusere luftforurensing og begrense bruken av kullkraft, mens kinesiske selskaper og banker ekspanderer utenlands for fortsatt å tjene penger på kullkraft, sier Sbertoli.

Også Japan og Sør-Korea er aktive i å finansiere kullkraftutbygging utenfor sine grenser.

Vippepunkt for kraftutbygging

Miljøbevegelsen ser nå et vippepunkt i videre utbygging av kraft. For hvert år som går synker prisen på fornybar energi som sol og vind til dels drastisk, samtidig som over 40 prosent av alle dagens rundt 7.000 kullkraftverk er ulønnsomme.

Innen 2030 mener Carbon Tracker at andelen ulønnsomme kullkraftverk vil stige til over 70 prosent.

Imidlertid kan nye og mer effektive kullkraftverk som bygges i utviklingsland de neste årene være lønnsomme, dersom de ikke blir rammet av strengere miljøkrav og høyere CO2-prising, advarer miljøvernorganisasjoner.

---

Klimaendringer

  • Gjennomsnittstemperaturen på jorda ligger nå omtrent 1 grad over nivået på slutten av 1800-tallet.
  • Mesteparten av økningen siden 1950-tallet er høyst sannsynlig menneskeskapt, ifølge FNs klimapanel (IPCC).
  • Menneskenes påvirkning på klimaet skyldes i hovedsak utslipp av CO2, metan og andre klimagasser som forsterker atmosfærens naturlige drivhuseffekt. Utslippene stammer fra forbrenning av kull, olje og gass, avskoging, landbruk og industriprosesser.
  • Økende temperatur på jorda fører til stigende havnivå, nye nedbørsmønstre, tørke, flom og utryddelse av arter. Bebodde områder risikerer å bli oversvømt, og verdens matproduksjon kan bli truet.
  • Kilder: IPCC, NASA, NOAA, NTB

---

Les mer om mer disse temaene:

Geir Ove Fonn

Geir Ove Fonn

Vårt Land anbefaler

1

1

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Klima