Stadig flere muslimske gravfelt

I 2009 kunne man lese i norske aviser at det var behov for hundrevis av nye gravplasser for muslimer. Få kommuner gjorde noe med den utfordrende situasjonen, og jobben ble i stor grad overlatt til de største byene.

Halvparten

Nesten ti år senere kan det se ut til at situasjonen har blitt snudd på hodet. Arbeidsgiverorganisasjonen for kirkelige virksomheter (KA) har nylig gjennomført en stor spørreundersøkelse blant de kirkelige fellesrådene, som driver gravplassene i alle norske kommuner, unntatt fem. Tallene viser en betydelig fremgang.

– Det er nå muslimske gravfelt i nesten halvparten av landets kommuner. For åtte år siden var det ikke 15 prosent en gang. Mye handler om at det har blitt flere muslimer i Norge, men det har også sammenheng med at man i større grad ønsker å gravlegge sine nærmeste i Norge og ikke i hjemlandet, slik som var vanlig før, forteller avdelingsdirektør i KA, Øystein Dahle.

LES OGSÅ: Flere muslimer begraves i Norge

Vendt mot Mekka

Han forteller at siden det i islam er pålagt å gravlegges vendt mot Mekka, kreves det en viss form for tilrettelegging.

– Dette var det bare i de største byene tidligere. Nå får muslimene som bor i de kommunene som mangler denne tilretteleggingen, tilbud gjennom nabokommune eller nærmeste by. I dag håper jeg derfor at muslimer opplever et likeverdig tilbud.

Ghulam Abbas, daglig leder i Al-Khidmat begravelsesbyrå, kjenner seg godt igjen i de nye tallene.

– Vår erfaring med muslimske gravfelt er at det har blitt mye bedre siden 2009. Det har sammenheng med den nye gravferdsloven, men også på grunn av god dialog med behjelpelige kirkeverger rundt omkring i landet.

Abbas forteller at det viktigste når en muslim begraves er at graven er vendt mot Mekka. I tillegg er det viktig for muslimer ikke å bli begravet sammen med folk fra andre trossamfunn.

Hekkeskille

Dette har nylig skapt hodebry for en nylaget multireligiøs gravplass i Danmark, som muslimene der nekter å bruke med mindre det plantes en hekk mellom gravene.

– Det er viktig at muslimer ikke gravlegges sammen med andre, men i og med at de andre gravene er gravd i en annen retning blir det naturlig at det oppstår egne felt for muslimene. Da ser det også gjerne mye mer naturlig ut å dele opp med en hekk. Uten hekken vil det se rotete ut, sier Abbas.

Øystein Dahle i KA bekrefter at det i praksis blir egne områder eller felt som har den muslimske tilretteleggingen, men at dette ikke er noe de i utgangspunktet anbefaler.

– I norsk sammenheng er det veldig lite kultur for å lage egne gravplasser eller adskilte felter for ulike grupper. Norske gravplasser har hatt en god tradisjon med gravplassen som en felles arena for hele lokalsamfunnet. I andre land er det mye mer vanlig. De muslimske feltene er en del av den offentlige gravplassen, mener Dahle.

LES MER: Bare mennene begraver de døde

Fellesskap

Han viser til at mange som ønsker muslimsk gravlegging, også kan ha barn eller ektefeller som ikke er muslimer.

– Det er ikke et livssynskrav for å kunne bli gravlagt på disse feltene. Offentlig gravferdsforvaltning, der alle blir gravlagt uansett livssyn, bakgrunn eller skikk man har, gjør at gravplassene er blitt et flerkulturelt og flerreligiøst møtested.

Mens begravelsesplasser i andre land har blitt et konfliktområde for ulike religioner, opplever Dahle det omvendte i Norge.

– Gravplassforvaltningen har i liten grad vært et spenningsfelt for dette med flerreligiøsitet og -kultur. I stedet har det foregått mye praktisk dialog og god samhandling på tvers av religiøse grenser. Det har blitt et område der man har bygget tillit og respekt, og funnet gode løsninger.

Integrering

Seniorforsker ved HL-senteret, Cora Alexa Døving, har forsket på temaet og mener utviklingen er svært positiv.

– Kirkegårder i alle ulike land er et bilde av integreringshistorien. Når man slutter å sende døde hjem er det fordi flesteparten av slekten bor her. Tallene forteller oss at i det norske majoritetssamfunnet viser man åpenhet for enkle justeringer i de viktigste rituelle og sårbare tidene. Det har de også gjort overfor andre minoriteter, som for eksempel hinduene og lover og regler om kremering, sier hun.

I tillegg kaller hun det en historie om flyktninger, fordi de ikke kan velge å bli sendt tilbake til sine krigsherjede land.

– Gravferdsetaten har vært veldig flinke til å sette seg inn i muslimske gravtradisjoner, og funnet ut at det ikke er så vanskelig å tilrettelegge for dem. Det møtet mellom to praksiser har da gått veldig bra.

LES OGSÅ: Religion er førsteprioritet

Tid

Iftikhar Malik, daglig leder i Muslimsk begravelsesbyrå opplever utviklingen som «fantastisk».

– Det er så mange som blir begeistret når de skjønner at det er gravlund i nærheten av dem. Muslimene besøker gravene ofte, særlig i startfasen, og da er det godt at de er nærme.

Den eneste utfordringen han påpeker er tidsrammen, da man i islam helst skal gravlegges samme dagen som man dør.

– Ofte må vi vente tre dager, men vi vet at de gjør så godt de kan. Jeg opplever folk i gravferdsbransjen som hyggeligere enn det nordmenn generelt er overfor muslimer.