Stadig flere får skjenke

– Liberaliseringen av skjenkepolitikken i kommunene er høyst usolidarisk. Den har store menneskelige omkostninger, sier alkoholiker og frilansjournalist Terje Carlsen.

I 1980 var antallet skjenke­bevillinger 2500. Over 30 år senere, i 2012, hadde tallet tredoblet seg til 7.500. Det kommer fram i årets SIRUS-rapport Rusmidler i Norge.

Generalsekretær Mina ­Gerhardsen i avholdsorganisasjonen Actis mener alkoholpolitikk bør få større oppmerksomhet enn tidligere i høstens kommunevalg.

– Det er mye prat om skole og eldreomsorg, som jo er viktige temaer. Men alkoholpolitikk er også viktig. 1,5 million nordmenn sier de plages av støy, vold og utrygghet i forbindelse med utelivsfylla. Det er klart dette angår mange, også de som ikke er på utestedene, sier hun.

LES HVORFOR TERJE CARLSEN STÅR FRAM: Blir verre av skam

Tøff konkurranse

Gerhardsen mener lokalpolitikere har et stort ansvar, siden de kan påvirke alko­holforbruket gjennom kontroll med utelivet.

– I skjenkepolitikken settes ofte hensynet til næringslivet foran befolkningens helse og trygghet. I utelivsbransjen er det altfor få brudd som oppdages, og altfor få som får en reaksjon. Dette er lokalpolitikerne sitt ansvar, sier hun.

Hun peker på at den store veksten i utelivsbransjen fører til tøff konkurranse.

– Flere aktører driver derfor useriøst. Da er det lokal­politikernes ansvar å sette begrensninger som stopper disse. Bransjen selv ønsker også dette, sier hun.

LES OGSÅ: – Vinmonopolets salgssvikt svekker alkoholforskningen

Havner utenfor

Terje Carlsen viser til at undersøkelser avdekker at konsumet stiger hvis tilgjengeligheten øker.

– Kommunepolitikere som gir skjenkebevillinger, tenker på ­arbeidsplasser og skattepenger. En liberal alkoholpolitikk fører til større forbruk av alkohol, og et økende antall storforbrukere eller misbrukere. Det fører med seg vold, selvmord, psykisk sykdom, skilsmisser og sykefravær. Men kommunepolitikere setter altså andre hensyn foran. Det er usoli­darisk.

Carlsen sier liberaliseringen av alkohol fører til at man havner utenfor som alkoholiker.

– Den enkelte opplever stort press for å bli med på karusellen. Jeg er for eksempel medlem av norsk journalistlag og kunne vært med på sosiale og faglige sammenkomster i regi av presse­klubben der jeg bor. Men det er for mye alkohol. Så jeg lar være å møte på arrangementene i frykt for at jeg havner utpå, sier han.

LES OGSÅ: Polet opplever sin største salgssvikt på 20 år

Personlig ansvar

Morten Wold sitter i helsekomiteen på Stortinget for Fremskrittspartiet. Han ser det økte antallet bevillinger som en naturlig konsekvens av at Norge er blitt mer internasjonalt.

– Det er lenge siden den norske forbudslinjen ble forlatt. Vi ser at trender fra andre land med mer kontinental forbruk kommer hit. Likevel er det strenge skjenkebestemmelser i Norge, sier han.

Wold er enig i at økt tilgjengelighet gir økt forbruk.

– Men vi kan ikke legge opp til en politikk som tar utgangspunkt i å hjelpe de ytterst få som har et problem. De som misbruker alkohol, får tak i det uansett om det er to, fire eller tolv skjenke­steder i kommunene.

– Er det for lett å få skjenkebevilling av kommunene?

– Det skal være lett, og det skal også være lett å miste den. Kommunene må også likebehandle. Når den ene får godkjent søknaden, er det få grunner til at andre ikke skal få hvis de oppfyller kravene. Dette gir også økt valgfrihet hos den enkelte forbruker, noe som er et viktig prinsipp.

Wold mener andre tiltak er viktigere for å hjelpe de som drikker for mye.

– Folkeopplysning og tidlig inngripen er viktig. Rus er også nært forbundet med psykiatri. Derfor er det viktig med satsing på det psykiske helsetilbudet.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Ønsker bedre tilbud

Carlsen er også kritisk til Solberg-regjeringens innsats for alkoholikere.

– Regjeringen har sagt at den ønsker økt satsing på forebygging og flere rusbehandlingsplasser for alkoholikere og narkomane. Samtidig foreslår de å utvide åpningstidene til polet foran store høytider, sier han, og legger til:

– Å øke antall behandlingsplasser blir som å tømme et bade­kar med teskje når kranene står på for fullt. Ventelistene på behandlingsplasser vil bare øke.

Wold peker på at regjeringen satser på å forbedre det psykiatriske tilbudet.

– Vi har blant annet gjeninnført den såkalt gylne regel, som sier at veksten i psykisk helsevern skal være større enn veksten ellers, sier han.

LES OGSÅ: – Feil med narkorazzia

Mindreårige og øl

Kommunene har også ansvaret for salget av alkohol i dagligvarebutikkene. Gerhardsen i Actis mener kommunene svikter med kontrollen av dagligvarebutikkene.

– Ungdomsorganisasjonen Juvente har gjennomført salgskontroller i butikker. I mer enn hvert tredje forsøk har 13-14 åringer fått kjøpt alkohol. Kommunene tar ikke nok ansvar for å kontrollere og reagere når butikkene bryter reglene, sier hun.

Gerhardsen peker på at nordmenn drikker mer enn før.

– Det har klar sammenheng med tilgjengelighet, enten det er butikk, vinmonopol eller antallet utesteder, sier hun.