Kirke

Stadig flere bedehus blir kirker

Særlig på Sørlandet tar Normisjon-forsamlingene steget og danner egne menigheter.

I 2012 satte Normisjon Agder et mål om å etablere mellom 7 og 15 menigheter innen 2022. Denne månen ble målet nådd, da Norkirken Mandal gikk fra å være en Normisjonsforsamling til å bli Norkirken Mandal. Dermed ble Mandal den første byen i Norge med to såkalte Norkirker.

Arne Inge Vålandsmyr i Normisjon region Agder tror det er realistisk å se for seg at det blir etablert ytterligere tre eller fire menigheter fram mot 2022.

– For mange er det noe ikke noen stor overgang, fordi mange lenge har sett på forsamlingene som sitt åndelige hjem. Den gamle modellen, hvor en både gikk på bedehuset og i kirka har vært vanskelig å videreføre til neste generasjon, sier han.

LES OGSÅ: Bispedømmerådsleder reagerer på splittet kirke

«Misjonsstrategisk»

Etter at Kirkerådet åpnet for likekjønnet vigsel i Den norske kirke, har det vært vanlig å se framveksten av egne Normisjons-menigheter som et resultat av teologiske uenigheter. Vålandsmyr tror ikke dette har vært en viktig drivkraft bak utviklingen.

– Jeg tror ikke det er en avgjørende faktor. Men for noen har det nok vært dråpen som gjorde det klar at det var denne veien man måtte gå, sier Vålandsmyr, som tror hovedgrunnen heller er det han kaller «misjonsstrategisk»:

– Det handler om tid, om hvor en skal bruke kreftene sine, at mange ser at de ikke makter å gå både i kirken og på bedehuset.

Han sammenligner utviklingen med det bildet man ser for eksempel i Oslo, hvor mange – ofte innflyttere – engasjerer seg i forsamlinger som ikke har direkte tilknytning til sognet de bor i.

LES OGSÅ: Frimodig kirke fighter for flere valgmenigheter

Positivt ladet

I tillegg til å være pastor i den nye Norkirken i Mandal, leder Erik Albert også den tilsvarende menigheten i Kristiansand. For han er det viktig å understreke at de nye menighetene ikke først og fremst er motivert av et ønske om å distansere seg fra Den norske kirke.

– Utgangspunktet for menighetsdannelsen både hos oss og hos andre i Agder er positivt ladet, ut fra hvem vi er og vil være, og hvordan folk oppfatter oss. Når jeg spør hvordan folk oppfatter bedehuset, sier de ofte at det er deres åndelige hjem.

Heller ikke Erik Albert mener å ha sett dramatiske endringer i forsamlingene som har blitt egne menigheter.

– Hverdagen på bedehuset har ikke blitt radikalt annerledes. Men vi opplever en økt bevissthet om hvem vi er og hva vi holder på med. Også blant de eldre, ser vi at flere har et mer positivt eierskapsforhold enn før.

– Tror du Agder-regionen står i front for en utvikling som vil fortsette å gjøre seg gjeldende flere steder?

– Det tror jeg. Normisjon har vedtak på at det vi ønsker å bygge nye felleskap og menigheter, og det kan hende at vi i Agder har vært mer opptatt av dette enn andre steder, sier Albert.

Les mer om mer disse temaene:

Sondre Bjørdal

Sondre Bjørdal

Sondre Bjørdal jobber i religionsavdelingen i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kirke