Nyheter

St. Olavs Hospital kutter omskjæring

Flere helseregioner står nå uten omskjæringstilbud. – Legene vil ikke tilby omskjæring av guttebarn fordi de er imot inngrepet, sier representant for Muslim Society.

St. Olavs Hospital i Trondheim avvikler tilbudet for omskjæring av guttebabyer. St. Olavs hospital har vært det sykehuset i Norge som har utført flest omskjæringer i Norge. Her ble det omskåret 37 gutter i 2015.

– Dette betyr at mange muslimske foreldre må reise til utlandet for å omskjære barna sine, der de hygieniske forholdene ofte er dårligere. Vi trodde denne saken ble lagt død da Stortinget vedtok at norske gutter skulle omskjæres i Norge i 2015, men nå sier legene at de ikke har tid likevel, sier Matri Abroud.

Pålegg

«Loven om rituell ­omskjæring av gutter», som trådte i kraft 1. januar 2015, påla regionale helseforetak å ha en spesialisttjeneste som tilbyr ­omskjæring. Det er dermed Helse­ Midt, ikke St. Olavs ­Hospital, som plikter å ha et omskjæringstilbud. Per i dag har ikke helseregionen noen sykehus som tilbyr inngrepet.

– Vi har hatt kontakt med ­andre helseforetak i regionen og venter på tilbakemelding. Vi ser også om vi kan finne private tilbydere, men har ingen løsning på det ennå, sier Henrik Sandbu i Helse Midt til fagskriftet Dagens Medisin.

LES OGSÅ: Utfordrer Frps lovforslag om omskjæring

Ikke lønnsomt

– Vi ønsker at muslimske guttebarn skal bli omskjært i Norge, av den offentlige helsetjenesten eller ved private klinikker, sier Abroud, som er representant for Muslim ­Society i Trondheim, og kulturveileder for prestetjenesten ved St. Olavs Hospital. Nesten alle omskjæringer som skjer i den ­offentlige helsetjenesten blir gjort på muslimske guttebarn, fordi Det Mosaiske Trossamfunn har sine egne leger. Totalt ­omskjæres det ca. 2.000 guttebarn i året i Norge.

Siden omskjæring ikke er videre kommersielt lønnsomt, inngrepet koster rundt 5.000 kr på private klinikker, er det ­private tilbudet også begrenset. I 2015 ble 81 gutter omskåret på ­offentlige sykehus, mens 345 ble omskåret på private klinikker. Samtidig har ventelistene vært lange. Pasienter fra Helse Nord har også blitt henvist til Trondheim fordi ingen leger ved Nordlandssykehuset i Bodø ­eller ­Universitetssykehuset i Nord-Norge vil utføre inngrepet.

Vikarierende motiver?

Abroud tror ikke St. Olavs hospitals beslutning kun er et resultat av kapasitetsmangel.

– Legene vil ikke tilby ­omskjæring av guttebarn fordi de er imot inngrepet av medisinske årsaker, sier han.

Øystein Drivenes er seksjonsleder for barnekirurgi ved St. Olavs Hospital. Han sier avviklingen av omskjæringstilbudet er et rent kapasitetsspørsmål.

– Vi må prioritere kreftsyke og syke barn foran omskjæring av friske gutter. Det er umulig å ­sidestille disse behovene, sier han.

– Så avviklingen har ingenting å gjøre med at dere er skeptiske til omskjæring av guttebarn?

– Nei, det har ingenting å gjøre med at vi ikke vil. Omskjæring er imidlertid en ressurskrevende prosess, blant annet fordi hele ­familier møter opp på avdelingen selv om de har fått beskjed om at bare en voksen kan følge barnet. Det er ikke greit å få forkjølede søsken med inn på en avdeling hvor det ligger syke, nyopererte barn. I tillegg kompliseres prosessen av språkproblemer, selv om tolk er involvert, sier Drivenes.

Han tror lokale sykehus vil kunne ivareta omskjæringstilbudet på en bedre måte enn regionssykehusene, som han mener er veldig overbelastet.

«Utbredt»

Undersøkelser fra 2013 viser at mens kun 10 prosent av legestudenter i femte og sjette studieår støtter reservasjonsrett for henvisning til abort, ønsker 72 prosent at det skal være mulig å reservere seg fra rituell omskjæring av gutter.

Morten Magelssen er forsker ved Senter for medisinsk etikk ved Universitetet i Oslo. Han mener motstanden mot rituell omskjæring av gutter er «ganske utbredt» blant leger. Omskjæringsloven slår fast at «i den grad det ikke hindrer et forsvarlig tilbud, skal det tas hensyn til helse-personell som av samvittighetsgrunner ikke ønsker å utføre eller assistere ved slike inngrep.»

– Er omskjæring et samvittighetsspørsmål på lik linje med for eksempel abort?

– En moralsk relevant forskjell er at omskjæring ikke er en liv/død-situasjon, i motsetning til abort. Likevel kan omskjæring oppleves som et brudd på medisinsk etikk. Leger som velger å reservere seg fra å omskjære begrunner dette med at inngrepet ikke har helsegevinst, men har risiko for komplikasjoner. Det bryter med klassiske medisinsk-etiske prinsipper, sier Magelssen.

Et av disse prinsippene er rettferdighetsprinsippet, som handler om at leger skal prioritere pasienter på en rettferdig måte, og derfor behandle dem som trenger det mest, først. På denne måten er kapasitetsprioriteringer også et medisinsk-etisk valg.

– Mitt syn er at omskjæring bør være lov i Norge, men at det ikke bør finansieres av det offentlige, siden inngrepet ikke har en helsegevinst, sier Magelssen.

Identitet

– Men omskjæring har likevel en personlig gevinst fordi inngrepet bidrar til å forme religiøs identitet?

Her er det to tenkesett som kolliderer, helsetjenestens logikk om nytte og skade, og religionens logikk om tilhørighet og tradisjoner.

Les mer om mer disse temaene:

Ingeborg Bergem

Ingeborg M. Bergem

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter