Splittet i to 17. mai-tog

– Det er fryktelig trist at det skal være så mye uenighet rundt dette­. Konflikten rundt 17. mai-toget har vært vond for mange, sier bygdas 17. mai-komitéleder, Jan Olav Hustadrem.

Diskusjonen rundt hvorvidt barnetoget skulle ende opp ved kirken eller ikke har pågått i tre år. Nasjonaldagsstriden har skapt fronter i Malmefjorden og Sylteosen ved Frænfjorden nord for Molde:

– Tidligere medlemmer av 17. mai-komiteen har blitt tilsendt stygge meldinger på mobilen, og folk har sluttet å hilse på dem på gata, forteller Jan Olav 
Hustadrem.

To tog

I 41 prosent av norske kommuner starter eller slutter 17. mai-toget ved kirken. Slik var det også for Fræn-folket gjennom hundre år.

Nå har nasjonaldagsfeiringen i stedet blitt et kompromiss: Innbyggerne går i to tog. Mens barne­toget nå går til et leid lokale der 17. mai-festen holdes, går et alternativt tog i motsatt retning – til kirken.

– Jeg trodde det hadde blitt fredeligere i år, men det har det tydeligvis ikke. Det er veldig trist at dette skal skape så dårlig stemning, sier Hustadrem.

Det tradisjonelle barnetoget går nå med korps til 17. mai-
festen, mens toget til kirken lydsettes ved hjelp av et ATV-kjøretøy med gardemusikk på høytaleren.

LES OGSÅ: Tusenvis stiller opp på dugnad 17. mai

Korps-koordinering

Frænfjord-folket er langt fra de eneste som har røket i tottene på hverandre i planleggingen av 17. mai. Kirkens plass på nasjonaldagen er omdiskutert. Blant annet ble soknepresten i Heggedal i Akershus for fire år siden nektet å tale på skolens nasjonaldagsfeiring. Begrunnelsen var at 17. mai-­arrangementet skulle være livssynsnøytralt.

Ved Frænfjorden er det imidlertid mer praktiske overveininger som har skapt splittelsen, forteller komitélederen.

For noen år siden ble flere­ lokale korps i området slått sammen, og det nye korpset må rekke over fire 17. mai-markeringer, på Malme og Sylte, Tornes, Hustad og Haukås skolekrets, i løpet av dagen. Det gjør at bygdene ikke får førsterett på å bestemme tidspunktet korpset skal komme hvert år. Og den tradisjonelle strekningen fra skolen til kirken blir for lang – tids­planen med tog, gudstjeneste og 17. mai-fest går ikke opp.

LES OGSÅ: Tre mot én i russebilen

En praktisk beslutning

Dermed har komiteen sett seg nødt til å gi slipp på en hundre år lang tradisjon med at toget ender ved kirken. Selv under krigen – da fanene ble smuglet over elven i skjul for tyskerne, skal toget ha gått til kirken.

Hustadrem har forståelse for at flere synes dette er leit.

– Det er nok sårt for mange, 
og jeg skjønner godt de som vil holde på tradisjonen. Men av og til må man forholde seg til realitetene. Det er en praktisk ­avgjørelse.

Splittelsen har falt lokalsamfunnet såpass tungt for brystet at motstanderne av omleggingen ikke vil snakke åpent i avisen om saken. Det har vært så mye krangel, og saken har vært så vond for mange, er begrunnelsen som blir gitt til Vårt Land.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Mest tradisjon

Men ifølge både motstanderne og Hustadrem bunner motstanden mer i bruddet med tradisjoner enn i en kamp for å holde kirken delaktig i nasjonaldagsfeiringen.

For noen handler dette om at det er viktig å gå i kirken 17. mai. Men visstnok er det ikke så mange av dem som går i toget som ender ved kirken, som går i gudstjeneste etter toget.