Politikk

Splitter 
asylfamilier

I norske asylmottak sitter 130 barn med oppholdstillatelse som risikerer at resten av familien blir sendt ut av landet.

– Dette er veldig problematisk, sier rådgiver i Norsk organisasjon for asylsøkere (Noas), Florentina Grama.

Per i dag bor 130 barn med innvilget oppholdstillatelse på asylmottak, mens de avventer resten av familiens skjebne. Disse­ er i utgangspunktet klare for å bosettes i kommune. Det viser tall fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi).

– Vår praksis er å gi barn og foreldre i samme familie svar på asylsøknader samtidig, sier fagsjef i Utlendingsdirektoratet (UDI) Dag Bærvahr.

REPORTASJE: Han flyktet alene til Norge. Her tok han sitt eget liv.

Flyktning eller ei

Men det finnes unntak. De fleste av de 130 barna kommer fra Etiopia, Eritrea og Somalia. Bærvahr opplyser at det i enkelte tilfeller gis oppholdstillatelse til barn fordi det for eksempel er fare for kjønnslemlestelse ved retur til hjemlandet.

Det vil i praksis si at barnet får flyktningstatus. Foreldrene, som ikke får flyktningstatus, risikerer å få avslag på sin søknad om oppholdstillatelse. I motsatt tilfelle, hvor en voksen person får flyktningstatus, vil også eventuelle barn få oppholdstillatelse.

LES OGSÅ: Historisk mange enslige mindreårige til Norge

Familiegjenforening

Grama i Noas forteller at foreldrene som får avslag blir oppfordret til å søke om familiegjenforening med sine barn, og slik få opphold i Norge. Men denne løsningen er ikke bare uproblematisk.

For det første må familiegjenforening i utgangspunktet søkes om fra hjemlandet. Dessuten kan prosessen ta opp til to år.

– Det er lang tid å være borte fra barnet sitt, sier Grama.

Hun vet at det kan gjøres unntak fra regelen, og at det skal være mulig å søke om familiegjenforening også fra Norge. Det er derimot uvisst hvor ofte dette unntaket faktisk gis.

LES OGSÅ: – Når familien sender gutten sin avgårde, forventer de noe tilbake

Endret praksis

Fram til 2014 var praksisen annerledes. I tilfeller der barn fikk flyktningstatus, ble også foreldrene innvilget opphold på humanitært grunnlag.

I tilfeller hvor det var snakk om manglende dokumentasjon på identitet, fikk foreldre et års begrenset oppholdstillatelse for å få muligheten til å skaffe de nødvendige dokumentene.

Noas er av den oppfatning at den gamle løsningen fungerte langt bedre, og at det nå blir gjort få individuelle vurderinger.

– Det tas for eksempel ikke i betraktning hvem barnet skal være sammen med når foreldrene må dra ut av landet, sier Grama.

Asyladvokat Arild Humlen forteller i en e-post til Vårt Land at det også kan være andre grunner til at enkelte foreldre nektes opphold. Blant annet kan det være snakk om familier der foreldre og barn kom til Norge på forskjellig tid. I slike tilfeller blir behandlingene ferdigstilt uavhengig av hverandre.

– I enkelte saker vurderes det også som at barnet er gammelt nok til at det ikke er behov for omsorgspersoner i Norge, selv om de er under 18 år. Samtidig finnes det også andre tilfeller der eldre barn over 18 år ikke får opphold sammen med yngre lengeværende søsken og foreldre.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Politikk