Splid mellom Frp og KrF om fritt skolevalg

– Hvis Høyre lar seg diktere av KrF, er det ingen tvil om at regjeringen blitt dratt kraftig til venstre etter at vi gikk ut. Det vil være et stort tap for Høyre og et signal verdt å merke seg for velgerne deres, sier Roy Steffensen (Frp).

Lederen i Stortingets utdannings- og forskningskomité frykter Kristelig Folkeparti vil ta omkamp om stridsspørsmålet fritt skolevalg etter at Fremskrittspartiet gikk ut av regjeringen.

Frykter KrF tar omkamp

Innen 1. mars skal rundt 60.000 ungdommer søke seg til en videregående skole. I dag bestemmer fylkene selv om det er karakterer eller bosted som avgjør hvor de kommer inn. Det første er kjent som fritt skolevalg.

I fjor sommer signaliserte regjeringen at den vil innføre fritt skolevalg i hele landet. Da sendte den nemlig to nasjonale modeller for karakterbasert opptak ut på høring. Det møter skarp kritikk fra fylkespolitikere, fagbevegelsen og elever, viste høringssvarene som var klare i januar.

De frykter påbud om fritt skolevalg ville ramme skolesvake ungdom og frata fylkene mulighet til å gjøre lokale tilpasninger, skrev Vårt Land.

Agder KrF var blant kritikerne. Fylkesleder Per Sverre Kvinlaug og partileder Kjell Ingolf Ropstads egen far, fylkesvareordfører Bjørn Alfred Ropstad, ba i Fædrelandsvennen partiet sitt ta omkamp i regjering.

Det gjør Roy Steffensen «veldig usikker»:

– I Granavolden-erklæringen står det at det skal utredes modeller, ikke at det skal vedtas. Det er halmstrået KrF har grepet tak i. Jeg mener de da svikter vår tolkning av regjeringsplattformen, sier Frp-politikeren.

Grøvan: Må bare utrede, ikke innføre

Det Steffensen kaller et «halmstrå» anser derimot KrFs parlamentariske leder for å være et «helt sentralt poeng».

– Det står ikke i Granavolden at vi skal innføre en modell for fritt skolevalg i alle fylker, men at vi skal utrede modeller for fritt skolevalg, sier Hans Fredrik Grøvan.

– Frp mener regjeringen bryter med plattformen hvis den ikke også innfører en modell for fritt skolevalg?

– Jeg ser ikke noe spesielt utfordrende ved det. Men vi er opptatt av å finne løsninger sammen i regjeringen og skal sammen se på hva slags modell vi ønsker å anbefale. Men i Granavollen står det at vi skal «utrede». Derfor har vi mulighet til å gjøre det uten å iverksette en ny modell, svarer Grøvan.

Han sier saken er viktig for KrF og at regjeringen må ta hensyn til den «betydelige motstanden fra mange grupper» i høringsrunden.

Ordknapp Trine Skei Grande

Venstres nybakte kunnskapsminister, Trine Skei Grande, er ordknapp på vei inn til spørretimen i Stortinget onsdag.

– Venstre er for fritt skolevalg, men også for å flytte makt nedover i sånne avgjørelser. Men vi har en regjeringsplattform, sier hun.

– Den tolker Frp som at regjeringen skal pålegge fylkene fritt skolevalg?

– Jeg skal ikke gå inn på hvordan Frp tolker eller hvordan KrF skal kjempe mot, sier Grande.

Hun høster bifallende latter fra finansminister Jan Tore Sanner (H), som er kommet bort for å gi sin etterfølger en klem.

– Dette kommer vi til å finne ut av, er alt Sanner vil si til Vårt Land.

Ap settet saken på spissen i Stortinget

Nå settes saken på spissen i Stortinget. Arbeiderpartiet har nemlig fremmet forslag om at fylkene må få bestemme selv.

Det betyr at utdanningskomiteen får den på sitt bord. Saken skal trolig debatteres i Stortinget i slutten av mars, ifølge Frps Roy Steffensen, som er saksordfører.

– Ap prøver å få KrF over på sin side. Frp kommer til å legge inn merknader om hva som er vår primærpolitikk og sannsynligvis til å peke på en modell. Så vil vi fremme forslag om det. Nå kommer vi til å tvinge regjeringen til å ta et valg, sier Frp-politikeren.

Hans Fredrik Grøvan og KrF har derimot ikke hastverk med å lande en beslutning i regjeringen.

– Det behøver ikke være en løsing på plass når Aps forslag behandles. Vi kommer ikke til å støtte forslaget, sier han.

Het ideologisk potet

Fritt skolevalg er en het ideologisk potet i norsk politikk. Regjeringens forslag ble sendt på høring i kjølvannet av at det rødgrønne byrådet i Oslo utfordret modellen med fritt skolevalg i hovedstaden. Derfor vakte det reaksjoner og anklager om knebling av lokaldemokratiet.

Venstresiden advarer om at fritt skolevalg skaper et A- og B-lag av skoler. For Steffensen i Frp handler det derimot om selve årsaken til at han gikk inn i politikken: «Flytte makt og avgjørelser vekk fra politikere og byråkrater over til enkeltmennesket».

Grøvan: Ikke et stort problem

Hans Fredrik Grøvan mener derimot at problemet regjeringens forslag forsøker å løse «ikke er så stort»:

– I inneværende skoleår fikk rundt 90 prosent av elevene innfridd førstevalget sitt, sier KrF-toppen.

Han mener det er flere hensyn å ivareta. KrF ønsker størst mulig grad av fritt skolevalg, men ikke på bekostning av skoler i distriktene. Det må ikke føre til en elevflukt til byene.

– Og med regionreformen overfører regjeringen ansvaret for kompetanse fra staten til fylkene. Da ville det være veldig rart hvis staten gjennom pålegg undergraver fylkenes myndighet, sier Grøvan.

LES OGSÅ:

• Fylkespolitikere, fagbevegelsen og elever avviser fritt skolevalg

• Utenriksministeren bekymret for trosfriheten: – Både kristne og andre troende forfølges i betydelig grad

• Sp hegner om abortgrensen: – Sitter langt inne å gå med på utvidelse med rødgrønt flertall

---

Fritt skolevalg

• I fjor sommer sendte daværende kunnskapsminister, Jan Tore Sanner (H), ut på høring to nasjonale modeller for fritt skolevalg.
• Den ene var fritt skolevalg i alle fylker. Den andre at fylkene kan velge mellom det og å dele inn i inntaksregioner som gir reelt fritt skolevalg.
• Ved årsskiftet hadde disse fylkene fritt skolevalg: Oslo, Oppland, Vestfold, Aust-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Finnmark.
• Disse hadde fritt skolevalg i inntaksområder: Akershus, Hedmark, Vest-Agder, Nordland, Troms.
• Disse hadde inntak etter nærskoleprinsippet: Østfold, Buskerud, Telemark, Trøndelag.
• I regjeringserklæringen står det at regjeringen vil «utrede ulike modeller for fritt skolevalg som sikrer elevenes rett til å velge skole og som ivaretar hensynet til en desentralisert skolestruktur.»

---