I sitt alternative budsjett vil partiet kjempe inn igjen de pengene til den tradisjonsrike og langsiktige hjelpen som mange organisasjoner driver, spesielt i de fattigste delene av Afrika.
– Denne hjelpen motvirker nemlig at det skapes nye flyktninger, sier Grande.
Dermed spisses det forestående bistandsoppgjøret i høstens budsjettkamp. Fredag vakte det sterke reaksjoner da regjeringen i ekstrabudsjettet forslo å kutte nye 968 millioner kroner fra bistandskapittelet «sivilt samfunn».
Sjokkmeldingen kom nemlig på toppen av omdisponeringen på 450 millioner kroner i det opprinnelige budsjettet. I sum ryker da hele 1418 millioner til det som sentrumspartier omtaler som hjelp til «de fattigste»
LES OGSÅ: «Vil endre norsk bistand over natta»
Føre-var grep
Venstre hadde bestemt seg for å sette av de 450 millionene før sjokkmeldingen kom i det ekstra flyktningbudsjettet.
– Denne typen langsiktig bistand lokalt er nettopp den som sørger for at vi ikke får flere flyktninger i bevegelse på denne kloden. Derfor må vi beholde bevilgningen, for å forhindre at flere mennesker havner på flukt, forklarer Grande.
Dermed skjerpes frontene i en av høstens store politiske oppgjør: Hvor mye budsjettene for klassisk bistand skal tappes for å finansiere flyktningregningen på 9,5 milliarder kroner.
LES OGSÅ: Slik vil regjeringen finansiere flyktningene
Sentrum sammen
I møte med blåblå i budsjettforhandlingene stiller nå KrF og Venstre med på kronen like høye krav. Uten å ha snakket sammen og koordinert seg på forhånd, krever de begge 450 millioner tilbake til formålet, inkludert tilbakejustering av den såkalte informasjonsstøtten.
– Dermed får kravet større tyngde i forhandlingsrommet?
– Ja, men jeg skjønner heller ikke argumentasjonen for å kutte ned på langsiktige tiltak som sørger for at vi ikke får flyktningstrømmer. Den beste måten er jo å hjelpe til å bygge gode liv i nærmiljøene der. Det bør handle om å utvikle disse områdene.
LES OGSÅ: «Regjeringen vil la fattige land og mennesker betale for våre forpliktelser»
Blått forsvar
Regjeringen begrunner omkalfatringen med at kuttene til organisasjonenes langsiktige hjelp jo overføres til annen humanitær hjelp.
– Reduksjonen vil i noen grad kunne oppveies av at forslaget om en historisk satsing på humanitær bistand, skriver regjeringen i tilleggsbudsjettet.
Men det forutsetter også at organisasjonene er «i stand til å levere effektiv bistand der det trengs».
Høyre/Frp mener derimot de har styrket bistandssektoren med 1,3 milliarder kroner og faktisk den ideelle BNI-prosenten til over 1 prosent.
LES OGSÅ: – Kampen mot fattigdom er død og begravet
Klimakroner
Venstre legger frem sitt alternative budsjett mandag formiddag. Partiet vil også reversere kutt på forskning innefor bistandsfeltet. I følge Grande er det for ikke å svekke muligheten som myndighetene har til å sjekke hvordan bistand kan virke best mulig. Venstre setter også av 200 ekstra-millioner til det grønne klimafondet.
Akkurat de pengene hentes fra regnskogssatsing. For å balansere bistandskapittelet reduserer partiet bevilgninger til vaksinefondet GAVI med rundt 100 millioner kroner, reduserer bevilgninger til Norfund noe, krymper noe stat-til-stat-bistand, mest rettet mot enkelte land som ikke ivaretar krav til kamp mot korrupsjon.
LES OGSÅ: Nordmenn vil ikke kutte i velferd for å hjelpe flyktningene
Miljøflyktninger
Grande mener regjeringen også overser en annen utfordring:
– Ikke bare krig og konflikt, men også klimatrusselen kan også skape miljøflyktninger. Hvis matproduksjonen går ned i de matkamrene, så vil mange mennesker være i bevegelse både for å skaffe jobb og for å skaffe mat.
Grande sier partiet har en stor buffer som kan sikre pengedekning for en helt annen kurs:
– Vi har nok å gå på i vårt alternative budsjett for flyktningene, sier hun.