Spiller på religion

Markeringen av den store seieren i 1453, da ottomanene erobret det som i dag heter Istanbul og gjorde det bysantinske maktsentrumet til sin bastion, er en årviss fest i Tyrkia.

Den feires 29. mai, men i år var markeringen flyttet til lørdag 30. mai. Årsak? Da ville det bli en enda større folkefest i regi av det «statsbærende» partiet AKP, en uke før det viktige tyrkiske valget.

Ildfull tale

– Vi vil ikke gi etter for dem som vil ha oss til å slutte med våre bønnerop. Vi vil ikke gi plass til dem som vil slukke flammen av erobring som har brent i Istanbuls hjerte i 562 år, sa Erdogan foran massene som vaiet med tusenvis av røde, tyrkiske flagg.

Talen forsterker bildet av en leder som spiller uhemmet på religiøse og nasjonale følelser, i et land der mange konservative religiøse har følt at deres tro ble passert i andre rekke under den sekulære staten som Ataturk dannet. Spesielt blant fattige og den lavere middelklassen har Erdogans melodi hatt klangbunn.

– Erdogan har bygget sin karriere og sin nasjonsbygging på å spille på disse nasjonalistiske og religiøse symbolene. Men mer enn religionsutøvelse som sådan, handler dette om nasjonalistisk, politisk bruk av religiøse symboler, sier postdoktor Einar Wigen.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Mer religiøst

Tyrkia ser på overflaten langt mer religiøst ut nå enn da AKP kom til makten i 2002. Det er blitt mange flere moskeer og religiøst ansatte, flere går med hijab, og det gir stor politisk og kulturell prestisje å etablere religiøse stiftelser.

– Men bildet er sammensatt. Mange av dem som nå preger gatebildet med sine hijaber, holdt seg tidligere innendørs og var dermed lite synlige. I sentrum av Istanbul kan man også se jenter med både hijab og miniskjørt. Skilsmissestatistikken blant de konservative er også på vei oppover, sier Wigen.

Han påpeker at samtidig som religiøse symboler har gjort seg gjeldende i politikken og bybildet, har den konservative bevegelsen blitt endret det siste tiåret.

Det er en veldig stor muslimsk lekmannsbevegelse i Tyrkia, som ikke bare er opptatt av å være aktive i sin tro. Det handler også om at deltakelse i religiøse nettverk gir medlemmene økonomiske muligheter. Mange er derfor påpasselige med å ikle seg religiøse symboler som gir dem karrieremessige og økonomiske fordeler.

LES OGSÅ:

[ «Den store mester» vil bli allmektig ]

[ Kurdere kan velte flertall ]

[ Forfølger kritiske medier ]