Spanias unike historie med terrorisme

– Spania har ikke hatt de samme problemene med integrering som resten av Europa, sier terrorekspert Magnus Ranstorp ved Försvarshögskolan i Sverige.

Torsdag var det Spanias tur til å bli rammet av såkalt «lastebil-terrorisme». Terrorgruppa Islamsk Stat (IS) påtok seg ansvaret for lastebilen som braste gjennom Barcelonas hovedgate, La Rambla. Så langt er 14 bekreftet døde og mer enn 100 er såret.

Dette er IS' første vellykkede aksjon i Spania, men ikke Spanias første erfaring med terrorisme. I 2004 sprengte Al-Qaida, datidens store islamistiske terrorgruppe, bomber ombord på fire pendlertog i Madrid. Den gangen var tallene svært høye: 192 døde, 2050 sårede.

Spania var også i flere tiår utsatt for terrorisme fra separatistgrupper som baskiske ETA. Organisasjonen la ned våpnene på 2000-tallet, men har tatt ansvar for en rekke aksjoner. Blant annet sprengte de diktatoren Francisco Francos antatte etterfølger, Luis Carrero Blanco, i lufta. På folkemunne ble han siden kalt «Spanias første astronaut».

LES ANALYSE: «Terroren setter vår anstendighet på prøve»

Bedre forberedt

Tidenes største flyulykke i 1977 var også et indirekte resultat av spansk separatistisk terrorisme. Etter at en bombe ble plassert på en flyplass, noe som ledet til en rekke uheldige omstendigheter, kolliderte to jumbojeter på Tenerife. Av de 644 personene som var ombord på de to flyene, overlevde bare 61.

Voldelig separatisme er ikke lenger et problem i Spania, men har etterlatt seg sterke sikkerhetstjenester og en erfaring få land i Europa besitter. Spanske myndigheter har bygd opp et stort sikkerhetsapparat, og bedriver utstrakt overvåkning av mistenkte ekstremister.

– Jeg sier ikke at Spania er trygt, men at vi er bedre forberedt, fordi vi lærte ting på en veldig dramatisk måte, sa etterretningssjef Francisco Jose Gan i en tale i mai i år.

Ranstorp kjenner godt til landets arbeid mot terrorisme. Han roser innsatsen.

– De har god kontakt med folk, helt ned på gatenivå. Folk kommer til politiet, og det er ikke samme type avstand mellom politiet og folket som i andre land. Dessuten har de enheter som kan reagere veldig raskt, og driver utstrakt og målrettet arbeid.

Ranstorp er særlig imponert over størrelsen på arbeidet.

– De fleste land, også Norge, har et terroranalysesenter der man samler folk fra ulike tjenester. I Spania er det mye større enn hva jeg trodde det skulle være, sier han.

Islam i skjul

Torsdagens angrep føyer seg inn i rekken av islamistiske terrorangrep i Europa. Spania har en lang og mangslungen historie med islam. Store deler av den iberiske halvøya var under islamsk herredømme fra tidlig på 700-tallet. Dagens spanske språk har et stort ordforråd som er hentet fra arabisk.

– Jeg kan si at perioden 711-1492 var en periode der Spania blomstret økonomisk, teknologisk og kulturelt, hvis vi sammenligner med resten av Europa, skriver Tor Opsvik, førstelektor i ibero-romansk ved Universitetet i Oslo, i en e-post til Vårt Land.

Det siste islamske kongedømmet i Spania, byen Granada, falt i 1492. Etter det ble muslimske innbyggere tvunget til å konvertere til kristendom. Den spanske inkvisisjonen mistenkeliggjorde borgere som ikke spiste svin eller drakk alkohol. Likevel fortsatte mange å praktisere religionen i skjul, og det var en islamsk tilstedeværelse i Spania gjennom hele senmiddelalderen og fram til moderne tider.

Spania har fortsatt herredømme over to små områder i Nord-Afrika, byene Ceuta og Melilla, der befolkningen i stor grad er muslimer. Disse områdene får spesielt stor oppmerksomhet fra spanske etterretningstjenester i kampen mot jihadisme. En av de antatte gjerningspersonene i Barcelona-angrepet kom dessuten fra Melilla.

IS har brukt Spanias historie som muslimsk territorium, og overgrep begått av kristne mot muslimer i landet, som en del av sin propaganda for å rekruttere nye krigere.

Tillit til politiet

I vår egen tid har Spania hatt stor arbeidsinnvandring fra Nord-Afrika, særlig Marokko.

I dag er omkring 1,9 millioner mennesker, som utgjør drøyt 4 prosent av befolkningen i Spania muslimer.

Spenningene mellom muslimske innbyggere og resten av det spanske samfunnet er mindre enn i andre europeiske land: Ifølge en rapport fra den spanske regjeringen i 2009 mener 59 prosent av spanske muslimer at det ikke er noen ekstra mistanke eller dårlig behandling av dem grunnet deres religion.

Et flertall av den muslimske befolkningen mener dessuten at de behandles med mindre mistanke i Spania enn i andre land i Vest-Europa og Nord-Amerika.

Tross at det var en terrorcelle av muslimske innvandrere som sto bak togbombingene i 2004, var det ingen merkbar økning i rasistiske angrep rettet mot innvandrerbefolkningen i Spania i etterkant.

– De har mindre segregering, og mer toleranse enn andre land i Europa. Du finner ikke ghettoer, som i Paris. De har integrering som fungerer, sier Ranstorp.

Han beskriver likevel ikke bildet som rosenrødt.

– Det er en del andregenerasjonsinnvandrere i Barcelona og Madrid som har begynt å lage problemer, det kan være relatert til identitet. I tillegg er spanske sikkerhetstjenester bekymret for enkelte predikanter, forteller han.