Nyheter

Sosialhjelp forsterker skam

Sosiale tiltak fungerer bedre for ressurssterke fattige, og forsterker skammen blant andre, mener forskere.

Professor Ivar Lødemel og førsteamanuensis Erika Gubrium fra Høgskolen i Oslo og Akershus står i spissen for prosjektet «Poverty and Shame», som samarbeider med universiteter i flere land. Dermed gir de støtte til den indiske økonomen og nobelprisvinneren Amartya Sens hypotese, som sier det finnes en sammenheng mellom fattigdom og skam – enten det gjelder personer som lever for mindre enn to dollar dagen i India, eller såkalt relativt fattige i land som Norge.

Sosialhjelp et tegn på ressursstyrke

De to forskerne fra ved Høgskolen i Oslo og Akershus har gjort studier i India, Kina, Norge, Uganda og USA, og dermed fått data fra vidt forskjellige land. Det var i de to førstnevnte landene de gjorde sitt kanskje mest interessante funn.

– Fordi det indiske og kinesiske sosialhjelpsystemet er ganske begrenset i sitt omfang, fant vi ut at i disse landene er det faktisk ikke skamfullt å få sosialytelser. Her er det et tegn på ressursstyrke at man har klart å få ytelser fra det offentlige. Det kan for eksempel tyde på at man kjenner noen, sier Gubrium.

– Til gjengjeld anses det som mer skammelig å søke sosialytelser, men ikke få dem.

I India studerte de programmet Midday Meal Scheme, som gir et gratis måltid hver dag til fattige skoleelever.

– Her klarte mer ressurssterke elever også å skaffe seg et fortrinn. Maten var i utgangspunktet av dårlig kvalitet, og tjenesten de ansatte leverte likeså, men ressurssterke elever klarte å få mer mat enn de andre, sier Gubrium.

LES MER: Bekymret for 'de prekære' i Europa

Sosialarbeidere knapt over klientene sine

I USA så duoen nærmere på kommunale og statlige boliger.

– Dette systemet holder lav kvalitet. Ventelistene er lange, og de som først får seg en bolig, må gå til en rekke møter og håndtere byråkrati, som preger livene deres, sier Gubrium. Hun forteller om sosialarbeidere som knapt står over sine klienter på den sosiale stigen.

– De har knapt mer økonomisk sikkerhet enn de de prøver å hjelpe. I slike situasjoner bruker sosialarbeiderne ofte skjønn basert på sosiale normer framfor faglige vurderinger til å ta avgjørelser, sier hun.

Lite fokus på dagliglivet

Gubrium presiserer at studien er kvalitativ, at de intervjuet mellom 20 og 30 personer i hvert land, og at hun og Lødemel ikke ønsker å trekke generelle konklusjoner. Men noen ting virker å gå på tvers av landegrenser.

– Det er lite fokus på mottagerens dagligliv når man formulerer sosialpolitikk, og dette har en tendens til å forplante seg nedover i systemet, også i Norge. Sosialarbeideren kan være så interessert i de individuelle tilfellene som de bare vil, men hvor godt de kan levere vil alltid være påvirket av politikk. Noe skjønn kan derfor være en god ting, mener hun.

LES MER: De rødgrønne lovet å avskaffe fattigdom

Får mer ut av attføring

I Norge så duoen særlig på attføringsprosjekter. Der ser de også en forskjell basert på ressurser.

– I Norge er sosialhjelp basert på inntekt, og forventningen om at man skal komme tilbake i jobb. De som allerede er relativt ressurssterke, får mer ut av attføring enn de mer ressurssvake. Særlig for de som merker at de som nærmer seg slutten på et attføringsprosjekt, uten at det har gitt dem noen resultater, kjenner på frustrasjon og skam, sier Gubrium.

Paradoks i den norske velferdsstaten

Amerikanske Gubrium innrømmer at hun kan være subjektiv som utlending, men mener den norske velferdsstaten inneholder et paradoks.

– I Norge forventer man at samfunnet skal være egalitært, og at man skal ha høy sosial mobilitet. Dermed legger velferdssystemet mindre vekt på sosialhjelp, men fungerer til gjengjeld bedre for mer velstilte. I Norge er det ikke noe man forventer, at folk går på sosialhjelp, sier hun.

– I USA er man mer klar over at noen har falt utenfor, og det er en del av den nasjonale diskusjonen.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter