Nyheter

Sør-Sudans ofre krever straff

Både ofre for overgrep, Human Rights Watch og Sør-Sudans hovedsponsorer USA og Storbritannia avviser kontant krav fra landets ledere om at overgrep ikke skal rettsforfølges.

Det vekker oppsikt at Sør-­Sudans president Salva Kiir og visepresident Riek Machar i et felles innlegg i The New York Times krever amnesti for grove overgrep begått under landets to år lange borgerkrig. Machars leir har siden­ hevdet at han ikke var kjent med eller deler kravet om amnesti i innlegget, som er godkjent av presidenten.

Konflikten mellom de tidligere erkefiendene, som etter en fredsavtale omsider har gått sammen i en overgangsregjering, kan ha kostet opp mot 50.000 mennesker livet og påført ufattelige ­lidelser for langt flere.

LES OGSÅ: To krigsherrer vil gi amnesti til hverandre

Må straffes

– De som har utført overgrep vil ikke bli holdt ansvarlige, men denne domstolen må opprettes for enhver pris, sier en eldre mann i en FN-leir i Malakal, Aban Yor, til sørsudanske Radio Tamazuj.

Samme klare melding kommer fra presten William Tut i en FN-leir i Bor. Han sier at et rettsoppgjør mot krigsforbrytere vil gi stemme til ofrene:

– Ja, freden er kommet, men hvis folk får slippe unna på den måten, så vil de fortsette å begå krigsforbrytelser, selv i fredstid, fordi de ikke blir stilt til ansvar.

USA, Storbritannia og Norge, som utgjør den såkalte troikaen­ for Sør-Sudan, fastholder sin støtte til punktet i fredsavtalen om at Den afrikanske union skal sette opp en hybriddomstol for Sør-Sudan.

Statssekretær Tore Hattrem påpeker at Machar sier at han fortsatt står ved fredsavtalen og ikke har tatt del i utarbeidelsen av avisinnlegget.

Avviser amnesti

Human Rights Watch (HRW) avviser ­totalt kravet om straffrihet mot å fortelle sannheten til en forsoningskommisjon.

– Det er åpenbart at de prøver å unngå rettssaker. De var øverstkommanderende for styrker som har vært innblandet i grov kriminalitet, der tusenvis er drept og hundretusenvis fordrevet, framholder Elise Keppler i HRW.

HRW har møtt tallrike ofre for konflikten som krever rettferdighet, og som mener at den tragiske syklusen med vold og konflikt bare kan brytes hvis overgripere stilles til ansvar.

– Sør-Sudan er et framstående eksempel på hvor galt det kan gå. Tross år og årtier med overgrep av ledere på alle sider, fredsavtaler – inklusive etter konflikten mellom nord og sør – så er de blitt belønnet med fine stillinger og har i realiteten fått amnesti. Misbruk av sivile er blitt veien til forfremmelse og makt, tordner Keppler.

LES OGSÅ: Dette koster verdens kriger og konflikter deg

På tynn is

Forsker Ellen Stensrud ved Senter for studier av ­Holocaust og livssynsminoriteter, mener de to sørsudanske 
lederne er på tynn is i begrunnelsen for kravet om amnesti, når de skriver at tidligere soldater og offiserer på begge ­sider «som ikke kjenner annet enn krig, kan foretrekke å vende tilbake til slagmarken, heller enn å bli stilt for retten i et annet land».

– Det kan virke som lederne her skyver soldatene foran seg, mens deres egentlige bekymring trolig er at de selv kan bli stilt rettslig ansvarlig. Det er uhyre få rettslige oppgjør etter slike konflikter som rammer så bredt at de omfatter et stort antall soldater, sier Stensrud.

Hun påpeker at selv i Jugoslavia-tribunalet etter krigene på Balkan på 1990-tallet – det mest omfattende internasjonale rettsoppgjøret hittil – så ble til slutt bare 160 personer tiltalt.

Fåtall ledere

Vanligvis har rettsoppgjør utenom de nasjonale domstolene i forbindelse med fredsprosesser rettet seg mot ganske få ledere relativt høyt oppe i kommandokjeden.

– Det er viktig å finne et forhold mellom rettsoppgjør og straffrihet som sikrer balanse og fremmer fred. Ved å stille til rett­ ganske få ledere, fjerner man ­faren for at tusenvis av soldater tyr til våpen fordi de risikerer straff. Et eksempel er Sierra 
Leone der bare en håndfull ledere ble stilt for retten, sier Stensrud.

En fornuftig balanse kan være å først ha en forsonings- og sannhetskommisjon for å kartlegge overgrepene under konflikten, mens man skyver rettsoppgjøret frem i tid.

– Slike sannhetskommisjoner blir sett på som mellomløsninger når det ikke er mulig å få til et snarlig rettslig oppgjør, men det er viktig at man da ikke lukker døren for rettsoppgjør lenger fram i tid, sier Stensrud.

LES OGSÅ: – Tilliten mellom partene i Sør-Sudan er elendig

Sør-Afrika

Hun peker på Sør-Afrika og Nord-Irland som to ­eksempler på forsoningsprosesser uten et påfølgende rettsoppgjør. I andre tilfeller er rettsoppgjør blitt utsatt i lang tid, som etter Franco-diktaturet i Spania, hvor krav om oppgjør med fortiden ennå ikke er imøtekommet av staten. I Argentina tok det mange år før det ble startet rettsoppgjør etter militærdiktaturet fra 1976 til 1983.

Stensrud mener det er positivt for den lokale støtten til domstolene at de er plassert i de landene som er rammet av konflikt. De har en annen nærhet til befolkningen, sammenlignet med de internasjonale tribunalene etter Jugoslavia- og Rwanda-konfliktene. For å sikre denne nærheten kan det være nødvendig å vente med oppgjør til landet er tilstrekkelig stabilt.

– For å oppnå legitimitet i ­befolkningen må domstolene selvsagt vise at de klarer å straffe de ansvarlige. Minst like viktig er i hvilken grad domstolene skaper positiv endring nasjonalt, og i hvilken grad de fremstår som hevet over politisk spill, sier Stensrud.

Les mer om mer disse temaene:

Geir Ove Fonn

Geir Ove Fonn

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter