Sommeren som lukta svidd

For solslikkere og badenymfer var sommeren 2018 en drøm. Mai var den varmeste maimåned i Norge i moderne tid – 4,2 grader over gjennomsnittlig normaltemperatur – og det gode været holdt seg gjennom juni og juli.

Men hvor lenge er høy varme godt vær? Etter 40 dager med over 30 varmegrader, begynte de urolige tankene å melde seg:

Skal ikke norsk sommer være våt og kald? Er det sånn klimaendringene kjennes ut?

Mer ekstremt

Ja, sier klimaforsker Bjørn Samset. Verden har blitt i snitt én grad varmere enn for hundre år siden, og alle konsekvensene av det varme været har blitt litt mer ekstreme på grunn av disse klimaendringene. Og selv om det er vanskelig å påvise at en hetebølge skyldes klimaendringer, blir det flere ekstreme værhendelser, som tørke, flom og hetebølge, når den globale oppvarminga øker.

Mens ferierende nordmenn så ut til å nyte varmebølgen, var det krise i landbruket. I Hedmark, Oppland og Møre og Romsdal lå jordene brunsvidde. Norske bønder sleit med å få tak i fôr til dyra sine. Slakterier meldte om masseslakt. Grunnvannstanden var historisk lav. I Sverige herja skogbrannene.

Usikkert

I kirka henta prestene fram den gamle kirkebønnen om «godt og tjenlig vær». Hos Norsk Landbruksrådgiving tok de imot telefoner fra fortvila bønder som ikke visste om de fikk beholde gården.

På Gjøvik lå kuene til Ruben Jonskås Haganæs og Veronica Fjeld Sørensen dovne i skyggen av et knusktørt tre. Beiteområdet som skulle vært dekka av grønt, friskt gras, ligna en afrikansk savanne.

– Jeg er urolig i sjela. Ofte blir jeg stående og tenke: Hva fanken skal jeg gjøre? Det går ikke en eneste dag uten at vi grubler og prøver å sette opp en plan, sa Haganæs.

Det var midt i juli, og bøndene visste ikke hvor lenge de hadde mat nok til å fore de nærmere hundre kuene på gården.

– Hadde dette vært en fabrikk, ville ingen med fornuften i behold fortsatt driften når du ikke vet om du klarer deg økonomisk om et par måneder. Men det er mye følelser i å drive med dyr, sa Haganæs.

Krisepakke

Sommeren 2018 slo rekordene fra 1947 – det ble den tørreste sommeren som er registrert så lenge vi har hatt målinger. I mai og juni satte over 100 værstasjoner i Norge ny rekord for høy gjennomsnittstemperatur.

Mens avisene trykka annonser som fortalte oss at solsvidd løk og krokete gulrøtter smaker like godt, vedtok Stortinget krisepakke for bøndene. I november fikk 10.000 bønder utbetalt til sammen 310 millioner kroner i et ekstratilskudd etter sommerens tørke.

Krever endringer

I oktober kom den tydelige beskjeden: Bare ekstreme tiltak kan begrense oppvarmingen til 1,5 grader. Konklusjonen i spesialrapporten fra FNs klimapanel var at verden må gjøre endringer som menneskeheten aldri før har sett maken til. Her må det tenkes nytt og handles raskt. Omfanget er enormt. Alle må bidra.

På Gjøvik kom det regn mot slutten av sommeren. Selv om andreslåtten var ødelagt, fikk bøndene litt gras på tredjeslåtten. Veronica Fjeld Sørensen og Ruben Jonskås Haganæs har fått avlingsskadeerstatning, men takker den felles innsatsen fra andre bønder som samla og produserte halm til de tørkerammede, for at de ikke gikk konkurs. Det blir et tøft år uten inntekt fra gården, men de unge bøndene kom unna med å slakte tolv mordyr. Det blir mest halm og kraftfôr fremfor gras i vinter, men det er fortsatt drift på gården.