Solveig Fiske: Derfor fikk Norsk kvinnelig teologforening gjennomslag

Et kontor med et arkivskap nær Kirkerådets gamle lokaler på Bislett i Oslo. Derfra kjempet Norsk kvinnelig Teologforening (NKTF) likestilling inn i regelverket for nominasjon av biskoper.

Først var det blitt utelatt, men reglene som ble vedtatt i 1997 sier at kirken skal «tilstrebe» å nominere både kvinner og menn. Senere ble det et påbud.

– Vi hadde ikke akkurat en stor administrasjon, humrer Solveig Fiske.

På den tiden var hun styremedlem. I 1998 ble hun leder. Fiske er én av tre ledere i NKTF som senere ble biskop.

LES OGSÅ: Kirkens egne aktivister drev fram likestilling

Kirkepolitikk, høringssvar og likestillingsloven

– NKTF brukte ­muligheten til å arbeide politisk og kirkepolitisk. Men jeg tror få kjenner til akkurat dette arbeidet som NKTF la ned etter 1982, sier Fiske.

Hun minnes hyppig kontakt med politiske og kirkepolitiske miljøer, for ikke å snakke om en mengde faglig dugnads­arbeid. Høringsinnspill ble skrevet i grupper med frivillige. Det var inspirerende og gjorde det ­mulig å svare på mange høringer, forteller biskopen i Hamar.

LES BERIT AALBORG: «Likestillingskampen i kirken er langt fra over»

Fra begynnelsen av åtti­tallet har tydelige standpunkt kjenne­tegnet virksomheten, mener hun.

– NKTF har vært en pådriver for at likestillingsloven også skal gjelde for Den norske kirke, siden kirken ligger så nær den generelle livsfølelsen i samfunnet, sier hun.

Dét er stikk motsatt av hva kirkens offisielle standpunkt har vært.

På spørsmål om det var mye motstand mot NKTFs arbeid, svarer Fiske at 80-tallets «kirke­politiske klima var et helt annet enn i dag i likestillingsspørsmål».

LES OGSÅ: Presten som slo kirkedørea opp for andre

Sikret feministisk teologi og kjønnsteori gjennom Stortinget

– Lederne som ble biskoper har bidratt til å legitimere at likestillingspolitikk hører hjemme i kirken, sier TF-dekan Aud V. Tønnessen.

Hun mener NKTFs suksess skyldes at de ønsket å øve ­politisk innflytelse, men evnet å kombinere det med vekt på faglighet og samarbeid med kvinnebevegelsen.

– Vi hadde ikke hatt et professorat i feministisk teologi og kjønnsteori uten dem. De gikk til Stortinget og ba om det, sier Tønnessen.

LES OGSÅ: Norges første feminist-teolog stod ofte alene

Følg Vårt Land på Facebook og Twitter