Nyheter

Soldater vil ikke ta på hverandre

Muslimske soldater ville ikke ha fysisk kontakt med soldater av motsatt kjønn. – Feltimamen kan veilede folk som har en misforstått oppfatning i sin religion, sier ekspert på religion i militæret.

Muslimske rekrutter i Forsvaret ville ikke ta på medrekrutter av motsatt kjønn, under førstehjelpsopplæring på rekruttskolen på Madla i Stavanger. Det skriver månedsmagasinet for Forsvaret, Forsvarets forum.

Spørsmålet om de har plikt til dette ble sendt til Forsvarsstaben, via feltprosten og feltimamen.

Soldater må kunne ta på hverandre, uansett religion, kjønn og bakgrunn, slår Forsvarsstaben fast. Med veiledning fra feltimamen og feltpresten ble de enige om at fysisk kontakt ikke kan være noe problem, så lenge det er snakk om opplæring i å redde liv.

– En kan ikke tjenestegjøre på en effektiv måte hvis en ikke vil være i fysisk kontakt med
andre. For meg virker det merkelig, sier Torkel Brekke. Han er religionsforsker og har skrevet bok om religiøst mangfold i militære institusjoner verden over.

Veileder

Najeeb ur Rehman Naz ble tidligere i år Norges første feltimam. Han var ikke tilgjengelig for kommentar til Vårt Land, men til Forsvarets forum påpeker han at Koranen understreker viktigheten av å redde menneskeliv – å redde ett liv anses som å redde menneskeheten.

– Soldater har et særlig behov for å kunne redde liv. Da må de også være trent til det, sier han til Forsvarets forum.

Brekke syns det er interessant at imamen kan være en veileder i slike situasjoner. Det er første gang han hører om denne problemstillingen i det norske forsvaret.

– Det er også første gang vi har en feltimam som kan trå inn som en religiøs autoritet. Han kan veilede folk som har en misforstått oppfatning i sin religion, sier Brekke, som syns det er positivt at Forsvaret har fått en slik stilling.

– Jeg tenkte ikke umiddelbart at han skulle få en slik rolle, men det er jo nettopp i slike problemstillinger det er viktig med en imam. De vil nok ikke oppstå blant kristne eller human­etikere, sier han.

Positiv virkning

Folk som ikke kan følge Forsvarets krav, bør heller ikke jobbe der,
mener Mahmoud Farahmand, talsperson for organisasjonen Likestilling, inkludering og mangfold (LIM). Han har selv bakgrunn som soldat, og jobbet i Forsvaret i ni år.

– Hvis man ikke klarer å redde liv i en kritisk situasjon, da forringer man sin verdi som soldat, sier Farahmand.

Han er usikker på om en imam har en plass i Forsvaret.

– Folk har tjenestegjort i
mange tiår uten en egen imam, og det har gått greit. Likevel kan det være interessant når han kan komme med motargumenter i slike saker, sier han.

Ifølge religionsforsker Brekke har Norge nokså kort fartstid med å ta hensyn til religion i Forsvaret.

USA og India har for eksempel mye lenger tradisjon for dette, forteller han.

– Det var faktisk sikhene som satte dette på agendaen først. I den britiske kolonitiden krevde de å få gå med turban og andre religiøse symboler, sier han.

Brekke mener det på ingen måte er negativt at religiøsitet kommer inn i Forsvaret i større grad.

– Tvert imot, tror jeg tydelige religiøse identiteter har en positiv og viktig virkning på Forsvarets funksjon, helt ned på troppnivå.

– En styrke

Tor Simen Olberg er tros- og livsynsrådgiver ved Sjef Feltprestkorpset, og har tidligere jobbet som feltprest. Han ser positivt på at rekruttene stiller spørsmål, som igjen blir drøftet av Forsvarsstaben.

– Jeg tenker det er fint at
disse unge menneskene reflekterer over sin livssynsbakgrunn i møte med nye utfordringer. Det viser bare at de er modne, sier Olberg.

Han opplevde en liknende situasjon da han selv var feltprest, men det var ikke mange henvendelser om slike spørsmål.

– Det å ha folk med ulike religioner i Forsvaret er en styrke, ikke en kilde til uro, sier Olberg.

Forsvarsstaben støtter Feltprestkorpsets syn om at alle soldater må ha fullverdig utdanning, også i førstehjelp.

– De har mange oppgaver som skal løses for å få en fullverdig soldatutdanning. Skulle det oppstå usikkerheter underveis, er det fint at vi kan snakke med fagpersoner, enten det er imamer, prester eller ingeniører, sier Lena Kvarving, som er oberstløytnant og senior stabsoffiser i Forsvarsstaben.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter