Nyheter

Søkkrik exit fra makten i Angola

Året er 1979. Det er ennå to år til Norge skal få sin første kvinnelige statsminister. I Angola kommer frigjøringshelten José Eduardo dos Santos til makten. Først nå er det slutt.

Den angolanske presidenten har etter hvert blitt 74 år, og skrantende helse bidrar til at han har valgt å trekke seg når angolanerne onsdag går til valg. Det skjer etter en karriere som begynte så lovende, men som utviklet seg til et autoritært og korrupt styre der angolansk oljerikdom ble til større glede for dos Santos-familien enn det store flertall fattige.

Håndplukket etterfølger

Når dos Santos omsider gir fra seg statslederjobben, er det etter å ha håndplukket eksgeneral og nåværende forsvarsminister Joao Lourenco (63) som sin antatte etterfølger. Dermed slipper Santos til en tidligere erkefiende som han ble utfordret av som presidentkandidat på 1990-tallet, men som siden er blitt en lojal dos Santos-spiller.

Dos Santos fortsetter dessuten som leder for det statsbærende frigjøringspartiet MPLA, som han har styrt med jernhånd. Før avgangen har dos Santos og MPLA i tillegg sikret at landets neste president ikke kan avsette toppene i militæret og sikkerhetstjenesten.

LES MER: Kuppmakere tvinges i eksil

Etter 38 år ved makten har José Eduardo dos Santos møtt utallige ledere. Her ønsker han velkommen pave Johannes Paul II på flyplassen i Luanda i 1992. Foto: Fernando Ricardo/AP/NTB scanpix
Etter 38 år ved makten har José Eduardo dos Santos møtt utallige ledere. Her ønsker han velkommen pave Johannes Paul II på flyplassen i Luanda i 1992. Foto: Fernando Ricardo/AP/NTB scanpix 

Mektig datter

José Eduardo dos Santos forlater presidentpalasset med familiemedlemmer trygt plassert i noen av landets mest lukrative posisjoner. Datteren Isabel dos Santos ble allerede i 2013 utpekt av Forbes som Afrikas rikeste kvinne, angivelig verdt tre milliarder dollar. Nå leder forretningskvinnen det statlige oljeselskapet Sonangol, som dominerer landets økonomi.

Sonangols norske partner Statoil er blant aktørene som har sprøytet flest oljemilliarder inn i den angolanske statskassen. Problemet er at landets myndigheter ikke kan redegjøre for mange titalls milliarder av dollar i oljeinntekter, der mye har havnet maktapparatets og den øvrige elitens korrupte lommer.

LES MER: Bedre afrikansk styresett

Signaturbonuser

Det gjelder trolig også deler av Statoils omstridte signaturbonuser på 4,6 milliarder kroner, samt en kontraktsmessig forpliktelse der de har betalt 420 millioner kroner til et Sonangol-forskningssenter som aldri har sett dagens lys.

For sikkerhets skyld er den avtroppende presidentens sønn Jose Filomeno godt plassert som leder for det som tilsvarer Norges oljefond.

LES MER: Ber unge skape Afrika-vekst

Svekket ettermæle

José Eduardo dos Santos er marxisten som ble korrupt kapitalist, men han regnes som en helt av mange angolanere. Hans frigjøringsbevegelse MPLA tok ledelsen ved uavhengigheten fra Portugal i 1975, og bekjempet deretter UNITA i en blodig, 25 år lang innbyrdeskrig som først ble avsluttet i april 2002.

Fredsgevinsten innebar økt sikkerhet, men landets sterke økonomiske vekst er blitt dårlig fordelt. Tross framgang på mange statistikker for skolegang, helse og levekår, lever nær sju av ti av de 25 millioner innbyggerne under fattigdomsgrensen.

Det bidrar til at MPLAs erkefiende UNITA nå øker sin oppslutning i den svært unge befolkningen. I 2012 sikret MPLA seg 72 prosent av stemmene etter et omstridt valg, men ifølge en lekket måling som nylig ble foretatt for MPLA, er støtten til regjeringspartiet under 40 prosent.

LES MER: 10 utfordringer for Afrika

Lavere oljepris

Halverte oljeinntekter siden 2014, og en inflasjon som på det meste var på 42 prosent i fjor, har forsterket bildet av Angola som et land der rike ressurser er blitt stort sett bare er blitt en velsignelse for de privilegerte klassene.

Symptomatisk nok svarte ni av ti angolanere i en meningsmåling nylig at de anser at MPLA-ledelsen primært handler ut fra sine egne interesser, og ikke ut fra statens eller folk flests interesser.

En ung befolkning, der medianalderen bare er 18 år, betyr at halve befolkningen ikke har noen minner fra den tunge borgerkrigstiden. Dermed kan lojaliteten til MPLA være på vei ned, men det vil være et politisk jordskjelv om valget ender med at de må gi fra seg makten.

Les mer om mer disse temaene:

Geir Ove Fonn

Geir Ove Fonn

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter