Søker frelse ved helgenenes benrester

– Relikviene er en kanal for Guds nåde, og det er mange eksempler på at mirakler har skjedd i forbindelse med relikvier. I tillegg tror vi at helgenene er enda mer tilstedeværende i relikviene, sier kateket i St. Olav menighet i Oslo, Øyvind Evenstad.

Forrige uke var han blant de mange katolikkene som besøkte St. Gudmund kirke på Jessheim for å treffe helgenen Thérèse av Lisieux og hennes foreldre.

For Evenstad er relikviene en påminnelse om at Guds nærvær er virkelig.

– Vi mennesker er både kropp og sjel, og det kan være godt for oss at det åndelige blir mer konkret, sier han.

LES MER: Middelalderens anorektiske helgener.

Hellighetens år

Denne høsten er levningene etter den katolske helgenen Thérèse av Lisieux og hennes helgenkårede foreldre, Louis og Zélie, på turné i Norden. Fra 6. til 24. oktober er benrestene – gjerne kalt relikvier – på besøk i de største katolske menighetene i Norge, fra St. Olav i Oslo, via St. Svithun i Stavanger til St. Johannes på Nordkapp.

Turneen har ikke gått upåaktet hen i Den katolske kirke. Biskop Bernt Eidsvig har utropt 2018 til Hellighetens år for alle troende i Norge:

«Jeg utroper derfor 2018 til et hellighetens år. Det er mitt håp at besøket av den hellige Thérèse, Louis og Zélie blir til inspirasjon og velsignelse, slik at mange mennesker kommer inn i Kristi livgivende følge», skrev Eidsvig i et hyrdebrev fra februar.

LES MER: Hva vet paven egentlig om overgrepene?

Populært

Og katolikkene møter opp, i hopetall. Da relikviene ble ønsket velkommen på Jessheim, sto folk i kø utenfor kirken for å ære de hellige. Mange ønsket å kysse de tre glassmonterne som oppbevarer gullkistene med levningene etter de tre helgenene.

– Jeg kan ikke så mye om henne, men har forstått at hun er en viktig helgen for ungdom. Det skal bli interessant å møte henne. Man møter ikke en katolsk helgen så ofte. Dessuten døde de fleste for veldig lenge siden, sa 17 år gamle Vi Le til katolsk.no

Fremmed

– Dette kultuttrykket har vært viktig i katolsk tro lenge, men har kanskje blitt enda mer populært de siste årene, på samme måte som pilegrimstradisjoner har blitt tatt opp igjen, også i protestantiske sammenhenger, sier professor ved Teologisk fakultet, Hallgeir Elstad.

Han peker på at konkrete trossuttrykk og ytre religiøs praksis har blitt viktigere i flere trossamfunn de siste tiårene. Men til tross for at også lutheranere har omfavnet pilegrimstradisjoner, tror Elstad relikvievenerasjon vil fortsette å holde seg langt inne på katolikkenes banehalvdel.

– Man tok et oppgjør med helgendyrkelse, og dermed også relikviekulten, ved reformasjonen. Det er noe man har fjernet, og det er ikke en del av den lutherske kirkes univers, sier han.

LES MER: De sto mitt mellom Den norske kirke og Den katolske kirke, men startet sitt eget kirkesamfunn.

Eksotisk

Pilegrimsprest dr.theol. Roger Jensen mener relikvievalfarten «synliggjør det vi nordboere opplever som mer eksotisk i romersk-katolsk fromhet».

– At dette skjer nå, henger nok sammen med at så mange innvandrere med katolsk bakgrunn har kommet til landet. Denne praksisen er en del av deres spiritualitet og fromhet. Jeg vil ikke utelukke at enkelte norske konvertitter kan kjenne på en viss fremmedhet i møte med den relikvie-fromhet vi her ser, sier Jensen.

Når katolikkene omtaler relikviene, snakker de gjerne om menneskets behov for konkrete objekter i trosutøvelsen, mener Jensen.

– Det er et allment trekk ved relikvietradisjonen som kan tiltale mange, et område man i det protestantiske Nord-Europa historisk har nedtonet i frykt for den teologi som tidvis har vært i kjølvannet, som for eksempel avlaten, sier han.

Andre, mer fremmede aspekter ved relikvievalfarten, snakkes det imidlertid mindre om.

– Når relikviene av den hellige Therese og hennes foreldre nå er i Norge, gis det også fullkommen avlat. Det er fullstendig fritak fra skjærsilden ikke bare for syndeskyld man har pådratt seg men også for hva man senere i livet vil pådra seg, sier Jensen.

I et infobrev i forbindelse med relikviefarten uttaler Den katolske kirke at det gis «en gangs fullstendig avlat til dem som med tro og andakt: besøker de kirker eller oratorier/kapeller der en høytidelig feiring for helgenene holdes og samtidig resiterer et Fadervår og Trosbekjennelsen».

LES MER: Overgrep er ondskap – uansett.

Ulikt

– Viser tradisjoner som relikvievalfart at det fremdeles er større forskjell mellom katolikker og protestanter enn det mange tror, Roger Jensen?

– Ja og nei. Lutheranere har i større og større grad fått øynene opp for tradisjonen, det er en berikelse. Jeg ser imidlertid ikke sterke ønsker om å bruke teologi fra middelalderen som forklaringsnøkler for hvorfor og hvordan man gjør dette. Snarere søker man svar og forklaringer som er i dialog med egen samtid, sier han.

Rørt

Prest Joseph Ottersen i St. Svithun menighet i Stavanger sier oppmøtet på relikviegudstjenestene har vært formidabelt.

– Selv om katolikker flest kanskje normalt ikke tenker så mye om relikvier, var det tusenvis som ble rørt og inspirert av de helliges nærvær, sier han.