Religion

Snakker ut etter håndhilse-nekt

Muslimske Zeliha Acar har hatt tunge dager siden hun møtte kronprinsen. – Jeg hadde hånden på hjertet lenge før han kom, slik at han kunne ta hintet, forklarer hun.

Bilde 1 av 4

De siste dagene har det stormet rundt ungdomskoordinator Zeliha Acar i Islamsk Råd Norge. Bildene av kronprins Haakon som rekker hånden ut, og Acar som ikke tar imot den, har gått viralt i nettaviser og på sosiale medier.

Nå tar Acar bladet fra munnen og snakker ut om hendelsen og dagene etterpå.

Hvordan oppfattet du møtet med kronprins Haakon?

– Det var veldig positivt og hyggelig. Han kom dit for å vise at han er alles prins, og for å vise sin støtte og kjærlighet.

‘Begge var fornøyde’

Hvordan reagerte du på det som skjedde?

– Jeg hadde hånda på hjertet lenge før han kom, slik at han forhåpentligvis kunne ta hintet for å unngå en klein situasjon. Jeg så jo at media stod der, og min intensjon var å ikke sette ham i forlegenhet. Det at han strakk fram hånden varte kun i to sekunder. Det var ikke noe problem. Man ser det på andre bilder at begge er fornøyde.

Pleier du å signalisere slik i forkant av møter med menn?

– Ja. Men hvis det er menn og kvinner i samme rom, så gjør jeg et poeng av å ikke hilse på kvinnene heller. Det er en form for respekt for mannfolkene i rommet, så de ikke skal føle seg forskjellsbehandlet.

Kjenner du flere som følger denne praksisen?

– I en familie på seks, er jeg er den eneste som gjør det. Det er en verdi jeg prøver å holde fast ved. De andre er mer fleksible. Mor og far begge hilser på begge kjønn. Det er ikke nødvendigvis noe de finner behagelig, men det er en praksis de likevel gjennomfører i det norske samfunnet.

LES OGSÅ: Håndhilse-nekten: – Et svik mot norske idealer

‘Økende fordommer’

Hva ligger bak ditt valg om å ikke håndhilse på menn?

– Det handler om tro. Det er en religiøs praksis. Men alle muslimer er forskjellige.

Kommer regelen fra Koranen eller en hadtih?

– Nå husker jeg ikke tallene på de forskjellige hadithene, men i islam skal man ikke ha fysisk kontakt med det motsatte kjønn.

Opplever du at det er større fordommer mot denne praksisen nå enn tidligere?

Jeg var 18-19 år gammel da jeg startet med praksisen. Nå er jeg 27. Da jeg startet var det ikke så mange fordommer. Jeg hadde ikke problemer med det på jobbintervjuer da, men det har jeg nå.

Tung tid

Hvordan har du opplevd det som har vært skrevet om saken?

– Det kan hende jeg begynner å gråte nå. Det har vært veldig tungt. Jeg har skjermdumper av kommentarer på nett fra overalt. Det er ikke bare de store medieaktørene har skrevet om saken. Det er også blitt delt på islamkritiske steder. Haternes sider. Jeg er en person som leser kommentarer, noe jeg kanskje ikke burde ha gjort. Jeg ser på meg selv som mer norsk enn tyrkisk, som er min families bakgrunn. Når jeg blir bedt om å holde meg hjemme eller dra tilbake til Tyrkia, da tenker jeg: Har jeg ikke en stemme?

Hvem er det som skriver disse kommentarene?

– Jeg har fått kommentarer fra både muslimer og ikke-muslimer. Det mest sårende har vært kommentarer fra andre muslimer. Jeg har følt meg litt alene, men har hatt mange støttespillere. Jeg har fått meldinger på Facebook hvor jeg blir bedt om å dra tilbake til Tyrkia, og hvor jeg blir fortalt at jeg ikke er nordmann. Jeg ønsker et Norge hvor alle kan utøve sin tro. Det er ikke noe trøbbel mellom meg og kronprinsen.

LES OGSÅ: Lov å si opp den som nekter å håndhilse

Hånden på hjertet

Hva betyr det for deg å legge høyre hånd på hjertet når du hilser?

– Det betyr et symbol for kjærlighet, respekt og fred. Det finnes mange ulike måter å hilse på. Jeg respekterer personen som står foran meg. Og dette er min måte å vise min respekt på. Jeg syns det er bedre å vise det med hele holdningen enn å bare ta en person i hånda uten å smile eller mens jeg titter ned i bakken. Min holdning viser at jeg respekterer personen foran meg.

Hva er det som gjør at du ikke følger islam.no sin tolkning om at det kan være greit å håndhilse på menn?

– Hvis man ønsker å reformere islam for å tilpasse seg samfunnet, finnes det uendelig mange tolkninger. Jeg er tro mot hovedkildene, som er Koranen og hadithene. Jeg forholder meg til at det blir sagt at man ikke skal ha fysisk kontakt med det motsatte kjønn.

Var usikker

– Jeg må innrømme at jeg var veldig usikker da kronprinsen kom inn. Jeg tenkte på mediepresset, og lurte på om ikke jeg kanskje bare skulle gi hånda. Men når man har utført en praksis over lenger tid, og det har blitt min verdi, så hadde jeg blitt ødelagt hvis jeg plutselig skulle gått bort fra prinsippene mine. Jeg respekterer alle like mye. Og kronprinsen er kun et helt vanlig menneske.

Finnes det menn innenfor islam du kan hilse på?

– Ja, nær familie, som far, bror og ektemann. Jeg kan ikke hilse på en Imam eller andre høytstående folk som for eksempel presidenter. Statusen deres betyr ingen ting for hvordan jeg utfører dette. Jeg synes personlig at man skal holde på sine verdier, for det er det som gjør deg til deg.

LES OGSÅ: Samarbeidsrådet laget veileder: I Norge håndhilser vi

Støtte fra kristne

Vi skriver av og til om kristne som krever respekt for å si nei til å ansette mennesker i likekjønnet parforhold på kristne skoler og barnehager. Hvordan opplever du det når kristne som selv krever respekt i slike saker, likevel angriper deg for de begrensningene din religion gir deg?

– Nå tror jeg at jeg har fått mer støtte av kristne. Men vi lever i et flerkulturelt samfunn hvor selv kristne ikke har mot til å si at de er kristne. Jeg tror ikke de som er imot meg er praktiserende kristne.

Burde konservative kristne være solidarisk med deg i trosfrihetens navn?

– Ja, kanskje det. Jeg vet ikke.

Mange kristne opplever seg til dels forfulgt i det norske samfunnet fordi de står for ting som samfunnet mener er forkastelig. Har du sympati med dem?

– Jeg syns vi skal stå sammen fordi vi står for mye av det samme.

Sårende meldinger

Hva har såret deg mest i denne saken?

– Kommentarer fra mine egne muslimske brødre og søstre, som vi kaller det. Det med at jeg burde holde meg hjemme, og at jeg ikke passer inn i samfunnet.

Jeg har også fått mange sårende meldinger i innboksen min. Jeg får høre at jeg ikke er norsk nok, og blir bedt om å dra tilbake til et annet land. Det skjønner jeg ikke helt. Jeg hører hjemme enten i Oslo eller Lørenskog.

Noen muslimer har sendt stygge meldinger fordi de ser kronprinsen som en opphøyd person. En påpekte at det var trist at jeg plasserte kronprinsen på samme nivå som en tigger. Det var tankevekkende. Kronprinsen valgte ikke å bli konge, og en tigger valgte ikke å bli en tigger. Status har ingen betydning for mitt valg. Jeg synes alle mennesker er like mye verdt.

Les mer om mer disse temaene:

Per Åsmund Reymert

Per Åsmund Reymert

Per Åsmund Reymert er journalist i religionsavdelingen til Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Religion