Nyheter

Snakker mindre dogmatisk, mer om politikk

Tidligere var det konfesjonelle spørsmål som splittet kristne. Har synet på samfunnsspørsmål blitt viktigere når dagens kristne søker sammen?

Donald Trumps retorikk splitter kristne, både i og utenfor USA. Lavkirkelige amerikanere som støttet ham i valgkampen, har siden fått uttelling i form av en abort-kritisk høyesterettsdommer, og en president som tar tydelig til orde mot likekjønnet ekteskap og økt muslimsk innflytelse.

På den andre siden er den kirkelige motstanden blitt tydeligere, også utenfor USA. Church of England's leder Justin Welby sa nylig at han «virkelig ikke forstår hvorfor konservative kristne i USA støtter Trump».

Splittelser

Tradisjonelt har kristne menigheter gjerne blitt splittet – og nye dannet – etter interne stridigheter om konfesjonelle spørsmål, som dåpssyn, gjengifte, nattverd og syndsforlatelse. Det har endret seg.

– Interessen for de klassiske, dogmatiske spørsmålene har blitt mindre, mens de etiske spørsmål som gir seg politiske utslag har større sprengkraft enn før, sier religionssosiolog Pål Repstad ved Universitetet i Agder.

Slike spørsmål kan handle om innvandring, samlivspolitikk og abortlovgivning.

Tendensen kan også ses i Norge: Når kristne med vidt forskjellig menighetstilknytning kan samles på Oslo Symposium, er det synet på Israel, abort og ekteskapet som samler dem.

LES OGSÅ: Skeptiske til kategorien «kristenkonservativ»

På kryss og tvers

For noen tiår siden var det helst de teologisk konservative menighetene som tok avstand fra moderne musikk. I dag er Hillsong-menighetene eksempler på at det ofte er de teologisk konservative som er mest iherdige med å bruke nye virkemidler. Tidligere var enklere å trekke et skille mellom konservativ og liberal – nå går dette skillet på kryss og tvers i forskjellige spørsmål, mener Espen Ottosen.

Informasjonslederen i NLM er enig i at utviklingen i Norge har dreiet fra dogmatikk til etikk.

– I løpet av et tjueårsperspektiv har etiske spørsmål seilet opp, kanskje på bekostning av dogmatiske spørsmål. For eksempel tror jeg dåpen tidligere markerte et større skille mellom ulike grupper av protestanter enn i dag, sier han.

Han tror de fleste kristne vil være enige i at samfunnsengasjement er en naturlig del av en kristen livsførsel. Men at det er stor uenighet om hva dette innebærer.

– Synet på hvor grensen går mellom kristendom og partipolitikk går på kryss og tvers i kristne miljøer, og på vidt forskjellige steder for forskjellige mennesker. Kanskje særlig synet på innvandring skaper uenighet, tror Ottosen.

LES OGSÅ: – Stigmatiserende å bli kalt kristenkonservativ

Politisk interesse for religion

I det kristne landskapet er det tradisjon for å skille mellom «salighetsspørsmål» og «ordningsspørsmål» – forenklet kan man si at det første handler om hva som er rett lære, mens det andre handler om «hvordan vi gjør ting hos oss».

En måte å kategorisere kategorisere spørsmål på er spørsmålene inn på, er har vi adiafora – spørsmål uten klare svar, og som man derfor kan ha ulike synspunkter på. Religionssosiolog Pål Ketil Botvar ved KIFO utdyper.

– Tidligere handlet slike spørsmål ofte om alkohol, dans, og til en viss grad gjengifte. Nå har homofilispørsmålet og miljøsaken overtatt mye av denne funksjonen. Det samme kan sies om støtten som mange steder vokser for politiske krefter som Trump, eller Frp i Norge – uten sammenligning forøvrig.

I høst ble kristne verdier en sentral del av valgkampen, uten at det ble klart hvilke verdier en da snakket om.

– Man kan tenke seg at det kristne landskapet har blitt mer politisk. En ser tendenser til polarisering, ute i Europa ser man at høyreradikale krefter som spiller på religion slår an. En kan kanskje snakke om en amerikanisering, men den er nok eldre enn Trump, sier Botvar.

Om det kristne landskapet blir politisert, kan det være fordi politikken omfavner religiøse problemstillinger og verdispørsmål mer enn før.

– Samtidig som bedehusene «fader litt ut», dukker det opp mer karismatiske menigheter som er tilbøyelige til å helle mot høyre. Pinsebevegelsen har tradisjonelt rekruttert fra arbeiderklassen og de lavere klasser med mindre utdanning. Nå vokser det fram en ny høyrebevegelse, som fanger opp mange av disse – og det påvirker nok også menighetene de går i.

LES OGSÅ: Mener verdidebatten ble for forflatet

Tilhørighet foran tro

Jarle Haugland er daglig leder for Tro & Medier, som arbeider med å synliggjøre kristen tro i mediene. Som et eksempel på at gamle stridstema mister sprengkraft viser han til at pinsekirkene, som alltid har praktisert voksendåp, nå diskuterer om dette fortsatt må være en forutsetning for å kunne være medlem.

– Tilhørighet er viktigere enn å være enige om alt i troen. Belong kommer før believe, særlig blant unge. For en del konservative og evangelikale har spørsmål som før var helt sentrale, som dåpen, blitt mer perifert. Sannsynligvis skyldes dette at liberaliseringstendenser har utfordret troens søyler.

I et postmodernistisk samfunn, som har gitt enkeltmennesker større rom til å definere egen tro og verdensbilde, har synet på troen som en personlig relasjon blitt styrket, mener han.

– Da har betydningen av læren, og av de teologiske skillelinjene, blitt mindre. Det er positivt at kristentroen betoner relasjonen til Gud, men en stor utfordring om vi ignorerer lærens viktige rammeverk for troens liv, mener Haugland.

Religionssosiolog Pål Repstad beskriver tendensen som en jakt på de gode opplevelsene.

– Jeg har vært opptatt av forskyvningen fra dogmatikk til «feelgood». Det ser vi for eksempel ved at konfirmantene tenner flere lys, og lærer færre bud. At det er en generell bevegelse fra interessen for den rette lære – pietistene ble jo kalt for «lesere» – og til en dragning mot de gode opplevelsene.

Les mer om mer disse temaene:

Sondre Bjørdal

Sondre Bjørdal

Sondre Bjørdal jobber i religionsavdelingen i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter