Sliter med å komme på vekst-toget

To ferske rapporter (se faktaramme) tegner et bilde der stadig mer av klodens rikdom konsentreres på få hender. Aldri før har tidsskriftet Forbes sett en kraftigere vekst i antallet dollarmilliardærer enn på listen de presenterte i går.

– Dessverre beveger verden seg videre i feil retning, med en stadig økende ulikhet. Det er ikke bare moralsk og etisk betenkelig; det er også skadelig for økonomisk vekst, sier daglig leder Marte Gerhardsen i tankesmien Agenda.

Hun påpeker at selv institusjoner som Verdens pengefond, OECD og Verdens økonomiske forum i Davos advarer om at høy ulikhet hemmer den økonomiske veksten.

LES OGSÅ: Her lever barn – og dør.

Flere trender

Gerhardsen mener flere trender bidrar til det økende gapet:

• Et globalt skattekappløp nedover, der mange land reduserer skatt på selskaper, formue og arv.

• Fagforeningenes forhandlingsmakt er blitt sterkt svekket, noe som har gitt svakere inntektsvekst for vanlige arbeidstakere.

• Digitaliseringen gjør det mulig å konsentrere mye kapital på svært få hender.

– Selv selskaper med få ansatte kan skape enorme rikdommer for eierne. Fotoselskapet Kodak hadde 145.000 ansatte før de gikk konkurs som følge av teknologiutviklingen, mens fotodelingstjenesten Instagram bare hadde 13 ansatte da de i 2012 ble kjøpt opp for en milliard dollar av Facebook, sier Marte Gerhardsen.

Ifølge Oxfam eier seks søkkrike amerikanere, én spanjol og én mexicaner nå mer seg imellom, enn den halvparten av jordens befolkning som har minst å rutte med.

– Det er uanstendig at så mye rikdom er i hendene på så få, når én av ti overlever på mindre enn to dollar om dagen, sier Oxfam-sjef Winnie Byanyima.

Sammensatt bilde

Samfunnsøkonom og forsker Jørgen Heibø Modalsli i Statistisk sentralbyrå (SSB) mener bildet er mer sammensatt. Han sier at det globalt ikke er noen tydelige tegn på økende ulikhet, målt i inntekt.

– Det har vært en enorm inntektsvekst i bunnen av den økonomiske fordelingen de siste 10–20 årene. Det skyldes særlig den kraftige veksten i Kina og andre fattige land i Asia, som har fått enormt mange mennesker ut av fattigdom. I en del rike land, ikke minst i USA og en del europeiske land, ser vi derimot en økende ulikhet der de rikeste har tatt ut mye av den økonomiske veksten, sier Modalsli.

LES OGSÅ: Regjeringspartiene stryker på bistand

Etterlyser solidaritet

I Global Risk Report 2017 advarer Verdens økonomiske forum (WEF) om «mangel på solidaritet» mellom de rikeste og de som er lenger ned på rangstigen.

Eksperter mener at misnøye med økende ulikhet har bidratt både til et overraskende EU-nei i Storbritannia og til Donald Trumps sjokk-seier i USA. Begge landene er blant de med størst økonomisk ulikhet i den rike del av verden.

– Trumps valgseier må tilskrives at mange amerikanere opplever at økonomien ikke fungerer for dem. For vanlige arbeidere og middelklasse har reallønningene stagnert, mens den rikeste prosenten stikker av med det meste av veksten, sier Marte Gerhardsen.

Norden som modell

Sosialdemokraten Gerhardsen mener den nordiske modellen med sterke fagforeninger, et høyt lønns- og skattenivå, brede velferdsordninger og aktiv omfordelingspolitikk, har dannet basis for vellykkede samfunn med små forskjeller og høy grad av tillit i befolkningen.

– Samtidig ser vi at sosialdemokratiske partier som er eksponenter for slik politikk, går sterkt tilbake i mange land?

– De har i stor grad sviktet velgerne ved å støtte usosiale kutt som har rammet vanlige arbeidsfolk hardt. Velgerne kjenner ikke igjen sosialdemokratiske parter som ikke leverer på sine kjerneverdier: Arbeid til alle, omfordelig og gode velferdsordninger, sier Marte Gerhardsen.