Slik vil misjonen nå ultraortodokse jøder. Ervin Kohn er kritisk

– Strategiene i artikkelen er ikke vår, men er ment til informasjon og inspirasjon for våre medlemmer, understreker assisterende generalsekretær i Den Norske Israelsmisjon, Vegard Soltveit.

Misjonsorganisasjonen har i siste nummer av medlemsbladet sitt Først, oversatt og publisert en lengre artikkel med en detaljert misjonsstrategi overfor ultraortodokse jøder. Ultraortodokse er jøder som lever strengt etter jødedommens religiøse lover, forbud og påbud.

Artikkelen er ført i hånden av den messianske jøden og misjonæren Michael L. Brown, som løfter fram seks strategier for å nå denne gruppen med det kristne budskapet.

Misjonsstrategiene er basert på Browns egne erfaringer og vitnesbyrd fra misjonsarbeid blant ultraortodokse jøder og hasidiske miljøer, skriver Først.

Finne nøkkelpersoner

En av Browns fremgangsmåter er å finne, og bli kjent med, ultraortodokse nøkkelpersoner med tillit og innflytelse i miljøet. Noen av disse har allerede kommet til tro på Jesus. Ved å investere tid i dem får man «innpass i miljøet og gode samtaler med flere», erfarer forfatteren.

Å være til stede i hjemmene til de ultraortodokse og spise måltider sammen med dem, er en annen strategi for å kunne fortelle evangeliet. Brown trekker fram et konkret eksempel, og forteller hvordan to messianske jøder i misjonsteamet hans gikk rundt i et ultraortodokst nabolag, «med det mål å finne og gjenkjenne nøkkelpersoner i miljøet. Etter at de hadde bedt til Gud, begynte de å gå på husbesøk for å se om de kunne finne familier og personer som «Gud allerede hadde arbeidet med i det skjulte». De kom da i kontakt med en far som inviterte dem inn til familien sin. Besøket endte med at duoen fikk fortelle en bibelfortelling og velsigne familien.

«Vår erfaring er at misjon i hjemmet er et godt utgangspunkt for å dele evangeliet og vitnesbyrdet om Jesus Messias», konkluderer Brown.

Artikkelen i Først er et sammendrag av et foredrag han holdt under konferansen til Lausanne-bevegelsens nettverk for evangelisering blant jøder tidligere i år.

Blinker ut sårbare personer

Den jødiske forstanderen Ervin Kohn synes framgangsmåter som dette er provoserende og utspekulerte.

– Artikkelen gir en veiledning i hvordan overbevise ultraortodokse jøder om kristendommen, og det gjøres ganske utspekulert, sier Kohn, som er forstander i Det mosaiske trossamfund i Oslo.

– Her blinker man seg ut sårbare personer som kan bringe deg videre for å nå målet med misjoneringen, som er konvertering. Men dersom man klarer å overbevise en sønn, bidrar man til å ødelegge en hel familie.

Generelt mener Kohn at kristen misjon overfor jøder i alle forgreininger er både teologisk og historisk krevende.

– Det er en intolerant holdning at du ikke får frelse med mindre du konverterer, og for oss jøder er dette en fremmed tanke. Grunnen til at jøder ikke misjonerer, er blant annet fordi vi ikke tror at vi har forrang i det neste liv framfor andre, sier han.

Misjonering fra kristne kan han likevel leve med, så lenge ambisjonen ikke er å overbevise den andre, med konvertering som mål.

– Målet med misjonsarbeid i dag er ikke nødvendigvis å få døpt flest mulig, men kan være å informere, gi sosialt arbeid og undervisning, sier han.

Har ikke opphevet pakten

– I kristendommens natur ligger det likevel at det kun er én vei til Gud?

– Jeg ønsker ikke å ta bort misjonsbefalingen fra de kristne, men det er relevant å stille spørsmålet: Hvem skal misjonsarbeidet rettes mot, jødene eller hedningene, altså avgudsdyrkerne? Vatikanet besluttet å stanse misjon mot jøder i Det andre vatikankonsil på 1960-tallet. De har begrunnet det med at Gud ikke har opphevet sin pakt med jødene, og at jødene ikke behøver å la seg døpe for å bli frelst sier han.

Også i lys av kirkens historie synes Kohn artikkelen provoserer.

– Alle kjenner kirkens 1800-årige historie med å forfølge jøder og med å konvertere dem med milde eller harde metoder. Man kan ikke forvente at jøder har glemt historien sin.

Kristendommen som fiende

Vegard Soltveit i Den norske Israelsmisjon har forståelse for at artikkelen kan vekke reaksjoner hos jøder, og viser til nettopp kirkens mørke historikk i møte med det jødiske folk.

– Det gjør at mange jøder i dag tenker at kirken ikke er en venn, men en fiende som kommer for å ødelegge den jødiske identitet og tradisjon.

Han understreker at organisasjonens innfallsvinkel og teologi ikke er å frarøve en jøde dens jødiske identitet.

– Snarere tvert imot. Vi mener ikke at en jøde som tror på Jesus er noe mindre jødisk av den grunn. For når vi som hedninger kan tro på Jesus og forbli i vår identitet, hvor mye mer skulle da hans eget folk kunne tro på han og ha sin jødiske identitet?

Soltveit erkjenner at kirken har en mørk historie i møte med det jødiske folk.

– Den historien skal vi behandle med den største respekt. Samtidig kan ikke kirkens feiltrinn bety en ekskludering av misjon overfor det folket vi har fått evangeliet fra. Paulus sier at evangeliet er for jøde først, og det skal Den Norske Israelsmisjon ta på alvor, i respekt og kjærlighet overfor det jødiske folk.

I Den Norske Israelsmisjon har de i 175 år hatt som visjon å gi evangeliet til jøder, men driver ikke med misjonsvirksomhet mot ultraortodokse jøder spesielt, påpeker han.

– Men vi synes arbeidet til Brown er veldig spennende, og dette feltet er litt nytt for våre lesere. Derfor ønsker vi å vise det fram, sier Soltveit.

---

Den Norske Israelsmisjon

• Den Norske Israelsmisjon er en norsk misjonsorganisasjon som ble stiftet i 1844, og som forkynner kristendommen blant jøder.
• Organisasjonen driver også med praktisk omsorg og hjelpearbeid.
• Den driver både indre- og ytremisjon og har virksomhet i Israel, Øst-Europa og Norge.
• Organisasjonen hadde i 2018 i underkant av tusen medlemmer og 6500 abonnenter til tidsskriftet «Først».
• Kilde: Store Norske Leksikon

---