Slik svarer de på anklagene

Raymond Urne ville ikke la seg intervjue av Vårt Land, men ønsket å benytte seg av retten til samtidig imøtegåelse per e-post.

Han ble bedt om å kommentere påstandene om «systematisk kontroll og manipulasjon av menighetens medlemmer gjennom utidig innblanding i medlemmenes privatliv», som i brevet til Lederrådet er undertegnet 33 personer som har vært aktive i menigheten fra 1980-tallet og helt frem til 2013.

Han ble også bedt om å kommentere påstandene om at han selv kunne grepet inn tidligere og derfor bør trekke seg fra alle lederverv, og påstanden: «den frie vilje hadde svært dårlig levekår i Sentermenigheten».

LES MER: Pinsebevegelsen varsles om psykiske overgrep

Her er hans svar: «Vi er lei oss når vi hører fortellinger om mennesker som har negative eller vonde erfaringer fra Sentermenigheten, eller fra fellesskapet som eksisterte før menigheten ble formelt etablert i 1994. Det berører oss. Det de forteller bryter med alt det som vi som menighet i dag ønsker å stå for. Jeg er også lei meg for at det har tatt så lang tid før de har fått en unnskyldning.

Prinsipielt så har jeg ikke mulighet eller ønske om å kommentere enkeltmenneskers historier eller opplevelser offentlig. Det er umulig å kunne gjøre det på en ordentlig måte, og i en del tilfeller vil det også utfordre taushetsplikten. Generelt kan jeg si at vi har erkjent at vi i en del tilfeller tråkket inn på privat territorium og at det oppsto press som innskrenket individets valgfrihet.

Jeg vil også si at det er vår kunnskap om at mennesker har slike vonde fortellinger som har gjort at vi de siste årene har gått prosesser for å kunne ta et oppgjør med deler av vår historie. For litt over ett år siden kontaktet vi på eget initiativ regionsleder i Pinsebevegelsen for å diskutere hvordan vi kunne rydde opp i dette på en best mulig måte for involverte parter. Vårt ønske var å rekke ut en hånd og beklage til mennesker som er såret. Vi har sammen med rådgivere diskutert ulike måter for å nå frem til mennesker med en unnskyldning. Og det viktige er at mennesker forstår at vi mener det. Etter råd fra rådgivere, og etter også å ha konferert fagpersoner, bestemte vi oss for å komme med en offentlig beklagelse. Dette ble gjort i ukeavisen Korsets Seier fredag 8. april.

Nå har vi fokus på to ting.

For det første vil vi lytte godt. Vi har invitert mennesker med dårlige erfaringer fra Sentermenigheten til samtale. Enten kun med representanter fra pinsebevegelsen regionalt eller også med oss fra lederskapet i menigheten for de som ønsker det. Vi vet flere har tatt imot denne invitasjonen og det er vi glade for.

Det andre vi har fokus på er å bygge en sunn, levende, attraktiv kirke i Asker i dag. Heldigvis er mye av det som kommer opp disse dagene fortellinger fra mange år siden. Mange av dagens aktive i Sentermenigheten kjenner seg ikke igjen i fortellingene som nå kommer frem, og det er vi glade for.

Men vi går altså ikke videre som om ingenting har skjedd. Vi lytter, vi ber om unnskyldning og så går vi videre i håp om å ha lært noen dyre, viktige lekser for fremtiden.»

LES OGSÅ: Pinseledere overrasket over omfanget

LES OGSÅ: Psykolog: – Like skadelig som vold