Slik ruster partiene seg til ny livssynskamp

Vårt Land gir deg her guiden til hva stortingspartienes programmer i religions- og livssynspolitikken.

Sammenlignet med for fire år siden er faktisk endringene store – og flere tema kan ende i oppgjør partiene imellom.

Høyre vil:

• Respektere og sikre sekulær og humanistisk, ikke-religiøs utøvelse ut fra den enkeltes tro og ønske.

• Norge som nasjon og samfunn en klar, historisk tilknytning til den evangelisk-lutherske kristne tradisjon. Kirken er skilt fra staten, men ikke fra norsk kultur og tradisjon.

• Sikre reell selvbestemmelsesrett i alle tros- og livssynssamfunn.

• Gjennomgå alle støtteordninger til tros- og livssynssamfunn.

• Videreføre støtten til trosopplæring i Den norske kirke. Sikre vedlikehold av kirkebygg.

• Sørge for at ytringsfriheten fortsatt gjelder på samme måte for både religiøse og religionskritiske ytringer.

Venstre vil:

• At staten skal verken diskriminere eller favorisere livssyn.

• På sikt redusere statens finansiering av tros- og livssynssamfunn. Vurdere nye finansieringsmodeller, herunder kirkeskatt etter svensk modell.

• Fjerne gjenværende henvisninger til bestemte kirkesamfunn og trosretninger i Grunnloven.

• Gjøre formålsparagrafene for skolen og andre offentlige institusjoner livssynsnøytrale.

• Innføre borgerlig ekteskapsinngåelse som en generell ordning.

• Gjeninnføre RLE-faget i grunnskolen slik det var i 2013.

• Ikke stille krav til politiske standpunkt utover støtte til demokratiet og menneskerettighetene ved fordeling av trosstøtte.

• Avvikle tilhørerordningen – ordningen med automatisk oppføring av nyfødte i tros- og livssynssamfunn.

• Oppheve helligdagsloven.

LES OGSÅ: Valglotto kan felle KrF-profiler

Ap vil:

• Se nærmere på beregningsgrunnlaget for trosstøtte og vurdere om kriteriene er tilstrekkelige og relevante. Øke minimumskravet til antall medlemmer for å få økonomisk støtte vesentlig.

• Stille krav om minst 40 prosent representasjon av kvinner og krav om demokratisk valgte representanter i styringsorganer som forvalter statlig støtte. Kravet gjelder ikke organer som tar stilling til teologiske spørsmål, og vil først gjelde fra 2020.

• Offentlige institusjoner som sykehus, sykehjem og fengsel skal tilrettelegge for å ivareta tros- og livssynsutøvelse. Sikre samtaler med prest eller et tilsvarende tilbud for personer med en annen religiøs tilhørighet.

• Kreve åpenhet fra tros- og livssynssamfunn om pengegaver fra utlandet. Utrede hvordan utenlandsk støtte kan begrenses.

• At valgordningen i Den norske kirke organiseres gjennom direkte valg. Skal gjennomføres samtidig med og i lokaler med umiddelbar nærhet til kommune- og fylkestingsvalgene.

• Fortsatt sikre særskilt tilskudd til Sjømannskirken.

• Utvikle religions- og livssynsfaget til et mer inkluderende fag. Fjerne K fra KRLE-faget.

SV vil:

• Gjøre barnehageloven og rammeplanen livssynsnøytral.

• Reversere navneendringen på RLE-faget. Fjerne kravet om at «om lag halvparten» av tiden skal brukes på kristendom.

• Endre formålsparagrafen til skolen. Livssynsnøytralt og sekulært verdigrunnlag.

• Verken staten eller offentlige institusjoner bør ta stilling i religiøse spørsmål. Alle borgere over 15 år skal stå fritt til å velge livssyn og religiøs praksis.

• Støtte feministiske, kvinnefrigjørende og skeive initiativer i trossamfunnene.

• Innføre en lav, obligatorisk medlemsavgift for trossamfunn som vil motta statsstøtte. Ingen skal regnes for å ha en tilknytning til et trossamfunn uten faktisk å være medlem.

• Endre Grunnloven – paragrafer som henviser til en særskilt religion endres eller fjernes.

• Nekte støtte om et trossamfunn bidrar til å spre ekstremisme eller oppfordrer til alvorlig sosial kontroll mot kvinner eller skeive.

• Fullføre skillet mellom stat og kirke.

LES OGSÅ: Støre vil bytte Listhaug i støyfri minister

Miljøpartiet De Grønne vil:

• Likebehandle alle tros- og livssynssamfunn. Sikre selvråderett i tros- og ansettelsesspørsmål.

• Ha en livssynsnøytral formålsparagraf for skolen og barnehagen.

• Erstatte faget KRLE med faget FRED (filosofi, religion, etikk, dialog).

• Arbeide for en livssynsnøytral ekteskapslov.

• La staten får ansvaret for vedlikehold av middelalderkirker og andre vernede bygg.

• Tilrettelegge for flere livssynsfleksible seremonirom.

FRP vil:

• Kristendommen og kristen kulturarv skal ha en sentral plass i både religions- livssyns- og etikkfaget (KRLE) og formålsparagrafen.

• Skolegudstjenester skal være lov – mulig å søke fritak fra utøvende aktiviteter.

• Religionsutøvelse må skje i overenstemmelse med norsk lov.

• Fjerne tilskuddsordningen for trossamfunn. Opprette egen tilskuddsordning for å vedlikeholde kirkebygg med kulturhistorisk verdi.

LES OGSÅ: Podcast med Knut Arild Hareide foran valgspurten

Sp vil:

• Den norske kirke skal være en viktig tradisjons- og kulturbærer. Kirke, religion og livssyn bør fortsatt være et offentlig anliggende.

• At Norge i større grad er blitt et flerreligiøst samfunn, gir behov for utvikling av en mer helhetlig tros- og livssynspolitikk.

• Sikre en økonomisk likebehandling og ikke-diskriminering av alle tros- og livssynssamfunn.

• Opprettholde en egen kirkelov for regulering av forholdet mellom Den norske kirke og staten.

• At det fortsatt skal være prestetjeneste i hvert sokn. Sikre forutsigbare rammebetingelser.

• Opprettholde lokalkirkelige organer – styrke menighetsrådenes innflytelse.

• Fortsatt adgang til å avholde skolegudstjenester – deltakelse må være frivillig.

• Gå inn for at en andel av avkastningen fra Opplysningsvesenets Fond bidrar til å ta vare på kirkens bygninger og kulturminner. Dette må ikke gå på bekostning av fondets støtte til menighetsarbeid.

KrF vil:

• Sikre alle reell tros- og religionsfrihet.

• Ha en fullfinansiering av trosopplæringsreformen.

• At Den norske kirkes handlefrihet skal sikres gjennom en lov for Den norske kirke. Ordningen må sikre kirken og andre trossamfunn likeverdig finansiering.

• Legge til rette for at det kan bygges flere livssynsnøytrale seremonirom.

• Sikre alle trossamfunn rett til å bestemme i lærespørsmål og ansettelser.

• Sikre retten til å uttrykke tro gjennom bruk av religiøse symboler, smykker eller plagg i det offentlige rom så lenge dette ikke er til hinder for læring, deltakelse eller å løse arbeidsoppgaver.

• Sikre alle elever rett til å starte og drive elevstyrte livssynsbaserte aktiviteter som for eksempel skolelag.

• Utvide retten til ulønnet permisjon på helligdager for religiøse minoriteter fra to til fire dager.

• La institusjoner så langt som mulig få servere mat som er akseptabel for religiøse minoriteter. Sikre rett til at alle som mottar helse- og omsorgstjenester får praktisere sin tro.