Slik myknet KrF i homokampen

Rekordmange var med i Oslo Prides parade lørdag. Deriblant KrF-leder Knut Arild Hareide, som hadde møtt motbør på hjemmebane.

Han er den første KrF-lederen noensinne til å delta i Pride-paraden.

Gikk med kona Lisa

Det var hendelsen i Orlando, der 49 mennesker ble drept og over 50 andre såret i et angrep på homseklubben Pulse 12. juni, som fikk han til å delta:

– Jeg var i Orlando med min familie i min pappapermisjon i april-mai, og noen uker etter at vi kommer hjem så blir mennesker drept, kun fordi de er lesbiske og homofile. Jeg trodde ikke det var nødvendig i 2016, men det er det, å stå opp for at alle har samme menneskeverd og stå opp mot at homofile og lesbiske skal oppleve hatkriminalitet og diskriminering, sier Hareide til NTB.

– Jeg synes det er flott å være her, og jeg har fått en varm mottakelse. Det setter jeg veldig pris på, sier han.

KrF-lederen gikk sammen med kona Lisa og den muslimske, lesbiske samfunnsdebattanten Amal Aden.

Aden fikk før paraden drapstrusler, men valgte likevel å gå etter å ha rådført seg med politiet.

– Den type hatkriminalitet, vold og trusler skal ingen oppleve. Og når én minoritet opplever det, så angår det oss alle sammen.

Endret posisjoner

Vårt Lands oversikt nedenfor viser hvordan KrFs homokamp på et kvart århundre har gått fra hard til myk.

Det var i programvedtak før forrige stortingsvalg at KrF i praksis la ned motstand mot homoekteskap.

Formuleringen om å «arbeide for å sikre flertall for å endre den vedtatte ekteskapsloven» ble da luket ut.

Tidligere KrF-leder Valgerd Svarstad Haugland sa lørdag til Aftenposten at hun ikke lenger var motstander av at homofile får adoptere.

– Omsorgsevnen avgjøres ikke av kjønn, men av personlighet og omsorgsevne, sier Haugland til Aftenposten.

Haugland fremhever at hun var i takt med partiets holdning på 90-tallet, men at hun ikke ville sagt det samme i dag som hun sa den gang.

Hun støtter også KrF-leder Knut Arild Hareides deltakelse i lørdagens Oslo Pride-parade.

LES OGSÅ: – Velkommen etter, Hareide

Partnerskap

Vårt Land har sett nærmere på bevegelsen i partiet fra 90-tallet og frem til idag.

Og på 25 år har KrF endret posisjoner merkbart i synet på homofilt samliv:

I 1990 advarte KrF-leder Kjell Magne Bondevik «på det sterkeste» Ap mot ja til lov for homofile samboerforhold.

De påfølgende tre årene kjempet KrF hardt mot innføring av registrerte partnerskap for homofile. I praksis godtar KrF bare såkalt husstandsfellesskap.

1992 ble et kritisk år. Da sto KrFUs daværende leder, Anders Gåsland, frem som homofil og tilhenger av partnerskapsloven. Han møtte sterkt kritikk, og var ferdig med hele KrF tre år senere.

I 1993 ble Partnerskapsloven vedtatt i Lagtinget.

LES OGSÅ: KrF får utmeldinger etter Hareides Pride-beslutning

Ekteskapsloven

Den rødgrønne regjeringen åpnet i 2005 for at Norge skulle få en ny, felles ekteskapslov. KrF går til kamp. Partiet er da fortsatt mot partnerskapsloven fra 1993.

I juni 2008 vedtas så en felles ekteskapslov mot stemmer fra KrF og Frp.

Samme høst mener imidlertid enkelte stemmer innad i krF at svaret ikke må være omkamp, men en mellomvei.

KrFs Ola T. Lånke ønsker egen samlivslov. Men partileder Dagfinn Høybråten parkerer fremstøtet.

KrF-landsmøtet i 2009 vedtar dermed å fortsette kampen mot ekteskapsloven.

«Felles samlivslov»

I 2011 sier avtroppende KrF-leder Dagfinn Høybråten i et intervju at han kan godta partnerskapsloven.

Året etterpå presenterer Dagrun Eriksen et programutkast for KrF med forslag om felles samlivslov.

Dessuten skal definisjon av ekteskap fristilles og ikke bare være forbeholdt mann og kvinne. Forslaget møter massive protester.

I endelig landsmøtevedtak i 2013 om programmet, er den omstrid samlivsloven ute. Men det er også formuleringer fra 2009 om å fortsette kampen mot felles ekteskapslov.

I 2014 danner homofile og lesbiske i KrF et eget homonettverk.

Våren 2016 kommer KrFs siste programutkast. Her foreslås det å «respektere andre former for forpliktende samliv mellom to voksne».

LES OGSÅ: Homooppgjøret har presset seg frem internt, skriver Berit Aalborg