Slik kan Venstre ha kurs mot katastrofe

Tradisjonelt har Venstre fått bedre sifre ved lokalvalg enn stortingsvalg. Men nå er opptakten til høstens valg dramatisk:

• Vårt Lands siste Norstat-måling ville gitt Venstre 1,8 prosent om det var stortingsvalg nå – og null representanter på Stortinget.

• Gallupgjennomsnitt på 2-tallet ligner tilstanden i 2003, da Venstre gjorde sitt nest dårligste kommunevalg med 3,8 prosent få måneder senere.

LES OGSÅ: Ny måling: Rekord-Sp banker Frp – Venstre på 1-tallet

Svakere krefter

Da hadde bare lokalvalgsresultatet i 1991 vært verre – med 3,7 prosent. Med unntak av 2003-valget – da partiet akkurat som nå satt i regjering – har de tre siste kommunevalgene derimot variert mellom 4,4 og 6,3 i oppslutning.

Men nå har Venstre svakere muskler lokalt enn for få år tilbake. Bakkemannskapet har skrumpet: I følge Venstres egen årsmelding har partiet nå over 1300 færre medlemmer enn for to år siden. Som Vårt Land skrev i begynnelsen av måneden, så strever partiet med å stille lister flere steder der det før var på plass.

Ser en valgsmell

Ut fra dagens situasjon og samling av galluptall ser valgforsker Bernt Aardal klar fare for valgsmell og Venstre-katastrofe på litt lengre sikt.

– Kan Venstre være rigget til katastrofe ved høstens lokalvalg?

– Ja, selv om partiet kommer bedre ut på valgstatistikker over kommunevalg, er situasjonen akkurat nå svært alvorlig. Venstre har så langt ikke notert seg for noe valgresultat under tre prosent etter krigen, noe det er fare for nå. De kan gjøre sitt dårligste lokalvalg. Denne måneden er det flere målinger på 2-tallet.

I følge Aardal kan partiet virkelig ha kurs mot katastrofen dersom nivået i Vårt Lands ferske måling holder seg til selve stortingsvalget.

– Hvis denne ble valgresultatet i 2021 – med 0 til Venstre og bare ett mandat til KrF – ville norsk politikk vært endret og sentrum vært utradert. Slitasje fra samarbeid var grunnen til at Venstre i fjor gikk inn i regjering. Nå kan det se ut til at partiet slites enda mer ned.

LES OGSÅ: Agenda: Sentrum er ikke dødt. Og KrF er ikke borgerlig bundet inn i evigheten

Varsellamper

Skulle Norges eldste parti igjen bli uten stortingsrepresentanter, vil partiet være tilbake til krisetiden fra 1985 til 1993. Da levde Venstre et liv som lokalpolitikerparti.

Olav Garvik, tidligere journalist i Bergens Tidende, er en i norsk presse som over flere tiår har fulgt Venstres ferd og blant annet skrevet boken «Da Venstre sprakk». Han ser klare svakhetstrekk med Venstres tilstand:

– Det er nå noen paralleller til det som ble ørkenvandringen på 80- og 90-tallet. Man bør ikke hefte seg for mye med et 1-tall på galluper, men det er bevis på at varsellamper bør lyse, sier Garvik.

LES OGSÅ: Analyse: Slik dominerer Sp i sentrum

«Ond sirkel»

Om Venstre nå stemples som lite synlig, tror Garvik et dårlig kommunevalg vil gjøre partiet enda mindre synlig etterpå: Det blir færre lokale krefter å vise til.

– Det kan virke som om Venstre nå er inne i en ond sirkel: Det er nesten galt, alt det man gjør. Regjeringsdeltakelsen med Frp er en underliggende belastning, sier Garvik.

Generalsekretær Marit Meyer forteller at partiet akkurat nå sender stortingsfolk landet rundt for å motivere grasrota.

– Med dagens galluptall har vel Venstre klar kurs for å gjøre sitt historisk dårligste valg?

– Det er litt for tidlig å si hvordan resultatet i september blir, men vi er klar over at vi har en jobb å gjøre. Den skal vi gjøre i fellesskap i partiet. Vår strategi er å snakke med folk og tillitsvalgte, være tett på våre lokallag og fylkeslag og hjelpe hverandre mot høstens valg.

– Kan ikke kommunevalgkampen og tiden frem til storingsvalget nå arte seg som en kamp om å overleve som riksparti?

– Det er riktig at resultater i lokalvalg og Stortingsvalg henger sammen. Og så er vi gode til å mobilisere slik vi også opplevde sist. I mars 2015, noen måneder før forrige lokalvalg, viste målingene 4,5 prosent. Valgresultatet ble 5,5.