Nyheter

Slik kan KrF skaffe seg viktig, usynlig makt

ANALYSE: Når KrF-gjennomslag skal telles og veies etter Gran-forhandlingene, kan viktige verktøy bli glemt: Sjansen til å være bremsekloss i regjeringens hverdagsliv.

Mulig regjeringsdeltakelse for KrF byr på langt mer enn å oppfylle avtalte punkter i et program. Partnerne skal også utøve den hverdagsmakten vi sjelden ser innad i departementer. Og ikke minst håndtere kriser ingen trodde ville komme.

Flyktningstrømmen i 2015 var en slik uventet «krise». Den snudde politikk og skapte «unntakstilstand». Den gang fikk Frp rom for utspillsmarkeringer fra sine poster i regjeringsapparatet – fremstøt som ikke nødvendigvis skulle vedtas etterpå. Innad i apparatet var de en stabeis mot myk asylpolitikk – og hilste stadig hjem til velgerne.

LES OGSÅ: – Regjeringen styrer bevisst mot å bryte Stortingets klimaforlik

En biokamp

Men i en flertallsregjering kan rollen som «bremsekloss» være blant de viktigste kampteknikkene et motstrømsparti kan ha. Sps kamp mot liberalisering av bioteknologiloven i rødgrønn tid var et tydelig eksempel.

Stoltenberg-regjeringen hadde ganske tidlig etter 2005 forpliktet seg til å evaluere datidens biolov. Men i motsetning til Sp, ville Ap og SV samtidig åpne for friere bioteknologi: Eggdonasjon og assistert befruktning for enslige.

LES OGSÅ: Hareide-venner lager nettverk og konferanse

Sps seier

Men da innledet Sp en motoffensiv – som ble til stillingskrig som pågikk måned etter måned. Først var det et usynlig oppgjør internt i apparatet. Men etter hvert ble likevel lekkasjer til overskrifter.

Under radaren seiret Sp til slutt. Det kom ikke lovendringer. Det kom ikke en gang noen stortingsmelding. Bare en rødgrønn «evaluering» på to A4-ark, gjemt i et revidert nasjonalbudsjett. Få måneder senere var regjeringstiden over.

Varsko Bollestad

Mens det nå forhandles på Hadeland, snakker fagpolitikere utenfor rommet ikke særlig høyt om bremseroller de kan få. Det er helst fremsnakk om sjanser til «gjennomslag» og prosjekter som «skal løftes».

Men det at Unge Venstres leder – midt under forhandlingene – roper varsko i pressen mot at KrFs Olaug Bollestad kan bli helseminister, viser en frykt hos verdiliberalister: Hverdagsmakten kan gi rom for at en eventuell KrF-statsråd på helsefeltet kan utnytte apparatmakten til å bremse opp mer enn partnerne liker.

Før siste endring av oppgavene til nettopp Helsedepartementet, hadde det blant annet ansvar for bioteknologi, rusfeltet, virkemidlene i alkoholpolitikken og abortloven. Selv om Erna Solberg ikke gir KrF akkurat dette departementet, kan regjeringsdeltakelsen gi KrF muligheter til å påvirke farten der mer liberale partnere ønsker frislipp.

LES OGSÅ: Hareide er ikke bekymret for at nettverk splitter

Dele kjeften

Juniorpartier i en regjering med store partier har uansett nok av sure dager: De må stå sammen og ta sin del av kjeften for upopulære grep store partier tar. Asylliberale SV ble eksempelvis klistret til ansvaret for tøffe asylvedtak som Ap sto for i rødgrønn tid. De store vil erfaringsvis overkjøre.

Da trøster idépartier seg gjerne med at de jo har mye «usynlig makt» som handler om atskillig mer enn å stoppe partnere. Statsråder har hånd om en hel rekke saker som ikke skal innom beslutningsrundene i Stortinget:

Utnevnelser – kanskje av «sine egne» – til viktige toppjobber. Igangsetting av kampanjer – der man skaper scener for egen politikk. Samt planlegging av de «lange pengene» – og ha kontroll med de store strukturgrepene på politiske felt.

Sette merker

Slike verktøy står aldri opplistet som kulepunkter i en regjeringsplattform, men var de oppgavene som Sp-veteraner gledet seg mest til i en rødgrønn regjering i 2005. For det å innta apparatet og peke retning var stor motivasjon for motstrømspartiet. De så sjansen til å sette Sp-merker som ble stående etter at partiet var blitt skiftet ut. Også i KrF kan nøkkelfolk på blå side ha slike makthåp.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter