Nyheter

Slik kan bioloven bli

Flere kvinner skal få fryse ned egg, 
og gentesting på postordre skal reguleres. Rådene fra Norges fremste autoritet på bio-spørsmål er klare.

Teknologi som kan endre måten­ vi får barn på, forhindrer sykdommer og planlegge barns gener,­ skyter fart. Tempoet er raskere enn noen kunne spådd.

Det er bakteppet for at bioteknologiloven nå skal endres. I fjor fikk Norges fremste eksperttråd på bioteknologi, Bioteknologirådet, i oppdrag å gi politikerne råd om hvordan. Denne uken ble rådene klare, og overlevert helseminister Bent Høie.

Vil endre

Vårt Land har gått gjennom Bioteknologirådets ­endelige evaluering. Gjennomgangen viser at rådet på mange felt ønsker å beholde dagens lov slik den er. Men de går også inn for noen større omveltninger.

LES KOMMENTAREN: Det får vere grenser

Dette er punktene der ekspertutvalget råder politikerne til å endre loven:

Flere kvinner bør få fryse ned eggcellene sine.

Eggdonasjon bør tillates.

Kommersiell surrogati bør 
gjøres straffbart.

Barneomsorgsattest eller ­politiattest bør kreves for å få assistert befruktning.

Gentesting av fostre ved blodprøve bør bli lov.

Gentesting på postordre bør reguleres.

Leger bør kunne informere slektninger om gensykdommer uten pasientsamtykke.

Forutsetninger

Rådene innebærer visse begrensninger. For eksempel gir Bioteknologirådet grønt lys for den nye metoden for å genteste fostre gjennom blodprøver, men kun til en utvalgt gruppe kvinner.

Følg oss på Facebook og Twitter!

At flere kvinner skal få lagre eggcellene sine for ettertiden, betyr heller ikke at alle norske kvinner får tilgang til nedfrysing, men at dagens tilbud om egglagring på medisinsk grunnlag bør utvides.

Det vil også gi kvinner med medisinske tilstander som kan gi infertilitet i ung alder, tilbudet. I dag får kun kvinner som har fått ja til å få utført assistert befruktning, eller skal gjennom behandling som kan skade ­befruktningsdyktigheten, lov til å eggcellefrysing.

Halvannet år med møter

Langt fra alle rådene er vedtatt enstemmig, men er avgitt som delte innstillinger med et flertall og et mindretall.

Alle rådene er heller ikke ferske. Bioteknologirådet har, siden de fikk evalueringsmandatet fra Helsedepartementet i fjor vår, jobbet seg gjennom en rekke ­temaer som berører etikk, teknologi og lovgivning på bio-feltet.

LES OGSÅ: Bioteknologirådet vil regulere privat gentesting

Rådet om å gi flere kvinner lov til å lagre eggcellene sine kom for eksempel i fjor høst. Legers informasjonsrett til pårørende ble klart på rådets siste møte før sommeren.

Skal ikke endres

Rådet har også sagt nei til en rekke saker, eller uttrykt at dagens lovverk bør forbli uendret. Blant annet vil de ikke:

Innføre genetisk testing av sæddonorer.

Gi flere kvinner tilbud om fosterdiagnostikk.

Åpne for farskapstesting av fostre.

Fjerne kravet om skriftlig samtykke til genetiske undersøkelser.

La sæddonorer få bli anonyme.

Åpne for kjønnstesting før abortgrensen i 12. uke.

Tillate gentesting av egne barn.

Kontroversielt

En ferdig rådsinnstilling til tross, slaget om bioteknologi har knapt begynt. Nå går saken videre til regjeringen, som så skal legge fram en stortingsmelding om saken.

I forbindelse med overleveringen av rådene til helseminister Bent Høie, utrykte rådsleder Kristin Halvorsen at hun er spent på hvilke råd politikerne vil lytte til.

Den tidligere SV-lederen tror spørsmålet om bedre rettsvern mot ufrivillig gentesting og surrogati, vil seile opp som viktige, politiske temaer.

– Jeg er også rimelig sikker på at det ikke vil bli åpnet for surrogati i Norge, sa Halvorsen til NTB etter å ha overlevert innstillingen til helseminister Høie.

Spørsmål som eggdonasjon og assistert befruktning til enslige ser hun imidlertid som mer politisk kontroversielle. Her har rådet selv sagt ja til eggdonasjon, nei til kunstig befruktning av enslige. Men her er Halvorsen slett ikke sikker på om de folkevalgte vil følge oppfordringen.

Krevende

Arbeidet med innstillingen har vært krevende, mener rådslederen. I mange av sakene har de avgitt delt innstilling – en uenighet Halvorsen mener gjenspeiler etiske og praktiske utfordringer i tempoet i den teknologiske utviklingen.

– Når du gjør endringer som går videre til neste generasjon, så endrer du noe du ikke fullt ut har oversikt over.

Mediestorm

Flere av uttalelsene rådet har kommet med, har også skapt overskrifter og store debatter underveis. Rådets egen sammenfatning av pressedekningen, tyder på at eggdonasjon, fosterdiagnostikk og debatten om enslige og assistert befruktning har skapt størst medieoppsikt.

LES OGSÅ: Anklages for hemmelighold

Innstillingen på å gi leger rett til å informere slektninger av pasienter om genetiske sykdommer, uten samtykke fra pasienten selv, ser derimot ut til å ha blitt forbigått i stillhet.

Avveininger og konklusjoner fra Bioteknologirådet rundt alle disse spørsmålene, ligger imidlertid åpent og kan leses på 
rådets nettsider.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter